Anbefalinger vedrørende lommepenger til barn.

En annen fordel er forutsigbarhet. Med et fast beløp hver uke eller måned slipper barn å lure på om de kan få penger når de vil kjøpe noe. De vet nøyaktig hvor mye de har til rådighet, og at det beløpet skal rekke til ulike småbehov. Dette gir mulighet for planlegging og en større forståelse av at penger kommer i en slags «lønningspose». I tillegg gjør et fast lommepengebeløp det lettere for foreldrene å budsjettere. Man vet hva man gir, og kan dermed kontrollere hvor mye man eventuelt bruker på lommepenger i måneden eller året.

Forskning fra ulike forbruksundersøkelser peker også på at barn som tidlig lærer å håndtere et bestemt pengebeløp, får et mer bevisst forhold til pengebruk som ungdom og voksne. Et eksempel er en undersøkelse fra Finans Norge, som viste at mange unge mellom 13 og 15 år som hadde fått fast lommepenger i barndommen, hadde en klarere forståelse av sparing og å sette seg økonomiske mål. Denne type resultat er naturligvis ikke gjeldende for absolutt alle, men det gir oss en viss pekepinn på at økonomiopplæring allerede i barndommen kan ha positiv effekt.

Ulemper ved å gi et fast beløp

Til tross for fordelene er det også noen ulemper ved å gi barna et fast beløp. En av de mest åpenbare er at barn kan føle at de «må bruke opp» de pengene de får, selv om de ikke nødvendigvis trenger noe. Når lommepengene først er i lommen eller på bankkortet, kan fristelsen bli stor for å kjøpe ting de egentlig ikke trenger. Dette kan motvirke tanken om fornuftig bruk av penger og sparing. I stedet kan det oppmuntre til spontanhandel og kjøpeglede, noe som på sikt gjør at de ikke tenker langsiktig.

En annen utfordring er at et fast beløp kan bli oppfattet som en «rettighet» som ikke krever noen form for innsats eller ansvar. Selv om hensikten er å lære barna om økonomistyring, kan noen barn likevel tenke at de har krav på disse pengene uansett hva de gjør. Dette kan bidra til en mindre fleksibel holdning til penger, der barn ikke lærer at enkelte beløp må fortjenes eller tilsvarer en arbeidsinnsats. I tillegg kan faste lommepenger skape økt press for å øke summen over tid. Barnet kan komme til foreldrene og spørre om mer penger fordi “alle andre får mer”, noe som kan gjøre foreldrerollen mer krevende.

Fordeler ved å gi penger kun ved behov

På den andre siden har vi tilnærmingen der man ikke opererer med et fast lommepengebeløp. I stedet får barna penger når de faktisk trenger noe. Dette kan være en måte å stimulere barna til å tenke seg nøye om før de spør om penger. De må gjerne forklare eller «begrunne» behovet før de får midler. Dette kan utvikle barnas evne til å argumentere for hvorfor de trenger noe, samtidig som de lærer å reflektere over nødvendighet kontra lyst. Noen foreldre opplever dessuten mindre mas om ekstra penger, fordi det ikke finnes noen forventning om en fast utbetaling.

På denne måten kan man også unngå at barn får for mye penger jevnt over. Det er mange familier som heller velger å kjøpe spesifikke ting sammen med barna, eller i alle fall være med og se hva de bruker pengene på. En konsekvens kan være at barna blir mer kritiske og selektive. De vet at de ikke «bare har penger på konto», men at de må spørre om lov og fremheve hvorfor de ønsker å kjøpe noe. Dermed kan det også bli færre impulskjøp.

Ulemper ved å gi penger kun ved behov

Det er likevel ikke til å komme unna at denne tilnærmingen også kan ha sine begrensninger. For det første gir ikke dette barnet noen fast, praktisk erfaring med å forvalte et egenkapitalbeløp over en bestemt periode. De lærer kanskje ikke hva det vil si å ha en uke- eller månedsbudsjett. I stedet lærer de å be om penger når de trenger det, noe som i verste fall kan føre til en mentalitet hvor man regner med at det alltid er en «reserve» tilgjengelig.

Videre kan det bli et tiltak å skulle vurdere hvert enkelt ønske og behov fra barnets side. Foreldre kan oppleve mer diskusjon, forhandling og potensiell uenighet om hva som er «nødvendig». Dette kan legge et unødvendig press på foreldrene, som hele tiden må vurdere hva de skal si ja eller nei til. I tillegg kan noen barn bli frustrerte dersom de får avslag på et ønske om penger, noe som kan skape misnøye og konflikter i hjemmet.

Kombinasjonen: litt fast og litt ved behov

En tredje vei, som mange foreldre sverger til, er en kombinasjon av disse to metodene. De gir barna et visst antall kroner hver uke eller måned, men tar også visse utgifter fra eget lomme. For eksempel kan man gi ukentlig lommepenger som barnet kan bruke på småting, mens større kjøp eller spesielle behov kan de komme og spørre om. Dette gir en god blanding av frihet og ansvar. Barna føler at de har en «egen økonomi» de kan råde over, samtidig som foreldrene har kontroll på større utgifter.

I praksis kan dette se slik ut: Barnet får et fast beløp på 100 kroner hver uke, som skal dekke små godsaker, leker eller annet de ønsker seg. Dersom barnet ønsker noe mer kostbart, kan de be om hjelp, men må kanskje bidra med en viss egenandel. Slik lærer barnet å spare og oppleve litt innsats for å nå større mål, men slipper å håndtere en altfor stram økonomi i hverdagen. På den andre siden beholder foreldre en viss påvirkningskraft over de store kjøpene og kan i større grad lære bort mer omfattende økonomiske vurderinger.

Viktige vurderinger for foreldre

Uavhengig av hvilken modell du velger for lommepenger, er det noen generelle punkter som kan være lure å tenke over. Under finner du en kort oppsummering i tabellform:

Sparing og økonomisk bevissthet

Uansett hvilket opplegg man velger, er det viktig at sparing introduseres på et tidlig tidspunkt. Mange foreldre oppmuntrer barna til å legge en fast del av lommepengene eller den penger de får ved behov i en sparebøsse, eller på en egen bankkonto. Hvis du gjør dette konsekvent, vil barnet få et svært bevisst forhold til hvordan pengene vokser. De fleste barn synes det er stas å se at sparebøssen fylles opp, eller at bankkontoen øker uke for uke.

Det finnes også apper og digitale løsninger som kan hjelpe barn med å få oversikt over inntekter og utgifter. Et eksempel er løsninger fra enkelte banker, der foreldre kan sette inn lommepenger på et barnekort, og der barnet selv kan sjekke saldo. Dette gir en realistisk øvelse i å se at pengene minker ved kjøp og øker når de får nye tilskudd. Slik får de et forhold til digitale penger, ikke bare kontanter.

Oppdragelse, verdier og kommunikasjon

Det er lett å glemme at hele temaet lommepenger også handler om de verdiene og holdningene vi som foreldre ønsker å formidle. Det er ikke bare snakk om kronebeløp, men om hvordan vi lærer barna å forholde seg til penger og forbruk. God kommunikasjon er essensielt. For eksempel kan dere sammen sette dere ned en gang i måneden og gå gjennom hva barnet brukte pengene på. Var dette fornuftig, eller ble det litt mange unødvendige småkjøp? Hva kunne gjøres annerledes neste måned?

Dersom dere velger «penger ved behov»-metoden, kan det være lurt å ha tydelige retningslinjer for hva som er et «behov». Kanskje det er en spesifikk type klær, aktivitet eller skoleutstyr? Skal barnets ønsker om en ny mobil alltid innvilges, eller vil dere vurdere dette nøye fra gang til gang? Klarhet i forhåndsreglene kan redusere konflikter, fordi barnet vet hvilke krav som stilles for å få en viss sum penger.

Når bør man begynne med lommepenger?

Det finnes ingen «one-size-fits-all»-alder å starte med lommepenger, men mange foreslår at når barnet begynner å vise forståelse for tall og enkel matematikk, kan det være et passende tidspunkt. For noen barn er dette i syv-åtteårsalderen, for andre kanskje litt senere. Det viktigste er at de er modne nok til å skjønne at penger er et begrenset gode, og at det innebærer et valg å bruke dem på en spesiell måte.

Ved å starte i det små med et lavt beløp, oppstår det ikke så stor risiko for at barnet plutselig sløser vekk en betydelig sum. Samtidig gir det en mulighet for å lære at selv en tier eller tyvekroning har en verdi. Etter hvert som barnet blir eldre, kan beløpet økes gradvis dersom det er hensiktsmessig, og man kan begynne å innføre mer avanserte elementer som for eksempel å spare til ferie, skoleutstyr eller større kjøp av elektronikk.

Hva sier forskningen om lommepenger?

Det finnes ulike meninger om temaet i forskningsverdenen. Noen studier, blant annet fra forbrukerorganisasjoner i Skandinavia, antyder at barn som får erfaring med faste lommepenger, ofte utvikler bedre budsjetteringsferdigheter på sikt. De lærer å tenke over lengre tidshorisonter, som for eksempel å spare til en større gjenstand. Andre peker på at barn som får penger kun ved behov, blir flinkere til å vurdere om kjøpet egentlig er nødvendig, fordi de må “forsvare” forespørselen sin.

Det er likevel viktig å nevne at ingen metode garanterer suksess. Mye avhenger av hvordan foreldrene følger opp barnas pengebruk. Dersom man bruker tid på å forklare, hjelpe til med planlegging og være konsistent, vil barnet sannsynligvis lære gode vaner uavhengig av modell. Mangel på oppfølging kan derimot føre til at barn bruker penger tankeløst, uansett om de kommer fast eller ved behov.

Konklusjon: Hvilken løsning passer for din familie?

Valget mellom fast lommepengebeløp, penger ved behov eller en kombinasjon er til syvende og sist en personlig avgjørelse som må passe til barnets personlighet og familiens verdier. Har du et barn som liker å planlegge og spare til konkrete mål, kan fast lommepengebeløp være en ypperlig måte å dyrke denne egenskapen på. Har du derimot et barn som sjelden bruker penger, og som uansett foretrekker å spørre deg om lov for spesifikke kjøp, kan det kanskje være like greit å gi penger ved behov.

For mange vil en mellomting, hvor barna får en viss sum for hverdagsforbruk samtidig som foreldrene styrer de større innkjøpene, være en fornuftig løsning. På den måten får barna oppleve både friheten ved å disponere egne penger og verdien av å spare, samtidig som de lærer at dyre kjøp krever en grundigere vurdering. Husk også at dette ikke er en låst ordning. Opplegget kan og bør justeres over tid, slik at det hele tiden møter barnets behov og fremmer gode pengevaner.

Uansett hva du velger, er det viktig å ta seg tid til å snakke om penger. Forklar hvorfor dere gjør som dere gjør, og hvilke forventninger du har til hvordan barna håndterer beløpene. Diskuter gjerne sparemål og la barnet være delaktig i avgjørelser om større kjøp. På denne måten skaper du en positiv ramme rundt lommepenger, hvor barnet lærer at penger er et verktøy som må brukes med omhu og omtanke. Riktig brukt kan lommepenger gi barn en fantastisk mulighet til å trene på økonomistyring allerede fra ung alder.