I tenårene endrer lommepengene karakter. Nå handler det ikke lenger bare om godteri og leker, men om kino, kafé, gaver, gaming og det sosiale livet generelt. Lommepengene blir et reelt verktøy for selvstendighet – og en sjanse til å øve på en større økonomi før alvoret kommer.
Hvor mye lommepenger til en tenåring (13–15 år)?
Et vanlig nivå er rundt 300–500 kroner i måneden, men spennet er stort og avhenger helt av hva ungdommen skal dekke selv. Skal lommepengene også gå til en del klær eller transport, må de høyere – da nærmer dere dere en utvidet avtale.
På denne alderen er det ekstra viktig at beløpet oppleves rimelig og er begrunnet, siden sammenligning med venner topper seg nettopp nå. Kalkulatoren hjelper deg å finne et nivå, og artikkelen om å sammenligne gir deg svar på «alle andre får mer».
Hva bør lommepengene dekke nå?
Jo eldre barnet blir, jo viktigere er det å være tydelig på hva lommepengene skal og ikke skal dekke. Mange utvider nå avtalen til å omfatte for eksempel «alt av godteri, kino, kafé og smågaver», mens foreldrene fortsatt dekker det nødvendige som mat, klær og fritidsaktiviteter.
En klar avtale forebygger de fleste diskusjonene. Sett dere gjerne ned og bli enige om en konkret liste – og vurder å skrive den ned. Da slipper dere stadige forhandlinger om hvem som betaler hva, og ungdommen vet nøyaktig hva den styrer selv.
Bør lommepengene være månedlige nå?
Ja, i denne alderen bør lommepengene som regel komme månedlig. Å styre et beløp over en hel måned er nettopp den ferdigheten ungdommen skal øve på før den flytter hjemmefra om noen år. Det er krevende i starten, og det er meningen.
Hold igjen for forskudd og «nødlån». Det føles strengt, men det er en vennlighet: det er bedre at en fjortenåring går tom midt i måneden og lærer av det, enn at samme erfaring kommer for første gang med en hel lønn eller et studielån. Den tomme lomma er en trygg lærer.
Bør tenåringen ha eget kort eller Vipps?
De aller fleste på denne alderen håndterer pengene digitalt, via Vipps eller et eget betalingskort. Det er praktisk og speiler virkeligheten, men det gjør også pengene mer abstrakte. Snakk derfor om hvordan man holder oversikt når man ikke ser kontantene minke – for eksempel ved å sjekke saldoen jevnlig i appen.
Vipps brukes mye til å spleise og sende penger mellom venner. Det er greit, men kan gjøre det lett å «pinge» bort penger raskt, eller å havne i å betale for andre. Bruk det som en anledning til å snakke om grenser og oversikt.
Bør tenåringen ha en deltidsjobb?
Mange begynner nå med små betalte jobber – avisrunde, barnevakt, hundepass eller en sesongjobb. Egne penger fra jobb er en fantastisk læring: ingenting lærer verdien av en hundrelapp som å ha jobbet for den. En slik inntekt kan helt eller delvis erstatte lommepengene, eller komme i tillegg med en avtale om at noe spares.
Se ideer tilpasset alderen i ekstrajobber for barn. Får ungdommen egen inntekt, er det en gyllen anledning til å snakke om sparing og om å sette av noe til større mål.
Hvordan snakker jeg med tenåringen om penger?
Bruk tenårene til å snakke åpent og uten pekefinger om penger – sparing, reklame og kjøpepress, og det å si nei til seg selv. Tenåringer møter et enormt kjøpepress, ikke minst på sosiale medier og i spill, og de har godt av en voksen som hjelper dem å gjennomskue det.
Hold tonen som mellom likeverdige, ikke som en forelesning. Del gjerne egne erfaringer og valg. Se konkrete råd i snakke med barn om penger.
Hvordan håndterer jeg kjøpepress på sosiale medier?
Tenåringer møter et massivt kjøpepress, særlig på sosiale medier, der reklame, influensere og venners forbruk smelter sammen til ett konstant signal om hva man «bør» ha. Det er krevende, og ungdommen trenger en voksen som hjelper den å gjennomskue det – ikke ved å forby, men ved å snakke om det.
Still spørsmål heller enn å moralisere: «Hvorfor tror du de legger ut akkurat dette?», «Hva tror du det egentlig koster?», «Trenger du det, eller har du bare fått lyst akkurat nå?». Å lære en tenåring å kjenne igjen og stå imot kjøpepress er en av de mest verdifulle pengelærdommene som finnes. Lommepengene gir en trygg arena: når ungdommen styrer et avgrenset beløp selv, blir avveiningene konkrete. Mer i snakke med barn om penger.
Bør tenåringen dekke egne klær?
Mange foreldre lar tenåringen overta ansvaret for deler av klesbudsjettet i denne alderen – ofte «ekstra» klær og moteplagg, mens foreldrene fortsatt dekker det nødvendige som vinterjakke og sko. Da får ungdommen et helhetlig ansvar og må prioritere: bruker den alt på ett dyrt plagg, blir det mindre til annet.
Skal dette fungere, må beløpet økes tilsvarende – det er en utvidelse av avtalen, ikke en innsparing. Mange synes dette er et godt steg mot den mer helhetlige kontoavtalen som er vanlig på videregående. Bli enige om nøyaktig hva som er innenfor, og skriv det gjerne ned.
Hva gjør jeg når pengene tar slutt midt i måneden?
Det kommer til å skje, særlig i overgangen til månedlige lommepenger – og det er en av de viktigste læringssituasjonene som finnes. Det beste du kan gjøre, er ofte å la det skje: ingen forskudd, ingen «nødlån». Den tomme lomma de siste ti dagene lærer mer om budsjettering enn noen samtale.
Vær støttende, men ikke redd ungdommen ut av konsekvensen: «Det er kjipt, men slik er det – neste måned vet du litt mer om hvordan du vil fordele det.» Hjelp gjerne til med å planlegge bedre neste gang, men la lærdommen få virke. Husk at dette er trygg trening; mye bedre at det skjer nå enn med en hel lønn senere.
Tips: Når ungdommen ønsker seg mer enn dere vil gi, snu det til en mulighet: «Vil du ha mer, kan du tjene litt ekstra.» Da blir svaret ikke bare et nei, men en åpning.