Hvis du bare skal ta med deg én ting fra hele dette nettstedet, så la det være dette: lommepenger skal stå i forhold til familiens egen økonomi. Et beløp dere kan opprettholde måned etter måned er verdt langt mer – både for barnet og for roen i hjemmet – enn et stort beløp som svinger med lommeboka.
Hvorfor er forutsigbarhet viktigere enn størrelsen?
For et barn er det som teller at lommepengene kommer – til avtalt tid, hver gang. Et lite, fast beløp lærer barnet å planlegge: «jeg vet hva jeg får, så jeg kan spare mot det jeg vil ha.» Et stort beløp som noen ganger uteblir fordi måneden ble dyr, lærer mest om usikkerhet, og gjør det umulig å planlegge.
Velg derfor en sum dere er trygge på at dere kan gi også i en litt strammere måned. Det er bedre å gi 200 kroner du alltid klarer, enn 400 kroner som blir til 0 hver gang noe uventet dukker opp. Stabiliteten er selve gaven.
Er det greit at barnet får mindre enn vennene?
Ja – og det kan til og med være en fordel. Mange foreldre er redde for at barnet skal «få mindre enn de andre». Men det å oppleve at familier har ulik økonomi og gjør ulike valg, er en verdifull del av oppveksten. Det lærer barnet at man lever etter egne forhold, ikke etter naboens standard – en av de mest verdifulle pengelærdommene som finnes, og noe altfor mange først lærer som voksne.
Når barnet sammenligner seg med venner («alle andre får mer!»), er det en mulighet, ikke en trussel. Vi går gjennom hvordan du håndterer det i bør du sammenligne med andre?
Hvor åpen bør jeg være om familiens økonomi?
Du trenger ikke dele alle detaljer eller gjøre barnet bekymret. Men du kan godt si ting som «hos oss bruker vi penger på X, og derfor er lommepengene slik de er». Da blir beløpet en forklarlig beslutning, ikke en tilfeldig grense barnet kan forhandle om.
Tilpass åpenheten til alderen: med de yngste holder det å si at «penger må deles på mange ting», mens du med tenåringer fint kan snakke mer konkret om hvordan en familieøkonomi henger sammen. Hold tonen rolig og trygg – målet er forståelse, ikke uro. Mer om hvordan du tar slike samtaler i snakke med barn om penger.
Hva gjør jeg når økonomien strammer til?
Skjer det noe som gjør at lommepengene må ned – jobbskifte, renteøkning, en uventet utgift – er det bedre å si det rett ut enn å la utbetalingen stille gå tom. «Vi må stramme inn en periode, også på lommepengene» er en ærlig beskjed barn tåler godt. Den lærer dem at økonomi går i bølger, slik den gjør for alle.
Du kan til og med vri det til noe positivt: nå blir sparing og det å prioritere enda viktigere, og dere kan løse det sammen. Mange barn håndterer slike beskjeder bedre enn foreldre frykter – så lenge de blir møtt med trygghet og ikke skam.
Kan lommepenger bli en del av familiebudsjettet?
Ja, og det bør de. Behandle lommepenger som en hvilken som helst annen fast utgift i budsjettet. Da ser du svart på hvitt hva det koster over et år, og du unngår at det blir en utgift som «forsvinner» og blir uforutsigbar. For familier med flere barn er det ekstra nyttig: legg sammen alle lommepengene og se at totalen er bærekraftig.
Et lite regnestykke kan være nyttig: 300 kroner i måneden blir 3 600 kroner i året per barn. Det er ikke for å skremme, men for å ta et bevisst valg du kan stå i.
Hvordan finner jeg riktig nivå for oss?
Sett opp et grovt bilde av hva dere har å gå på, og still ett enkelt spørsmål: «Kan vi gi dette beløpet hver måned det neste året – også når noe uventet skjer?» Er svaret ja, har du funnet et bærekraftig nivå.
Kalkulatoren lar deg velge «stram», «vanlig» eller «god råd» nettopp for å tilpasse forslaget til deres situasjon. Den gjør ikke valget for deg, men gir et fornuftig utgangspunkt du kan justere.
Vi har god råd – bør vi gi mer?
Ikke automatisk. Selv med god økonomi er det lurt å holde litt igjen, for poenget med lommepenger er læring, ikke at det aldri skal være tomt i lomma. Et barn som alltid har mer enn nok, går glipp av nettopp den treningen i å prioritere, vente og spare som er hele hensikten.
Har dere romslig økonomi, kan det være bedre å la lommepengene ligge på et nøkternt nivå og heller bruke overskuddet på felles opplevelser, eller på å spare til barnet. Da får barnet både gode pengevaner og glede av at familien har det godt – uten at de to blandes sammen. Mange velgstilte foreldre er bevisst nøkterne med lommepengene nettopp av denne grunn.
Hvordan håndtere lommepenger når foreldre ikke bor sammen?
Bor barnet i to hjem, er det ekstra verdifullt at de voksne samkjører seg om lommepengene. Ulike beløp og regler i de to hjemmene skaper lett forvirring – og fristende muligheter til å spille foreldrene mot hverandre.
Det trenger ikke være helt likt, men prøv å bli enige om noen hovedlinjer: omtrent hvor mye barnet får, hva pengene skal dekke, og hvem som betaler hva. En kort, felles avtale sparer mange diskusjoner. Klarer dere ikke å bli helt enige, er det viktigste at hvert hjem i det minste er forutsigbart i seg selv, slik at barnet vet hva som gjelder hvor.
Kort sagt: Et beløp dere kan stå i, gitt forutsigbart, slår alltid et større beløp som kommer og går. Tilpass til dere – ikke til andre. Det er ikke gjerrig; det er klokt.