Det korte svaret: de fleste norske barn får et sted mellom noen titalls kroner og rundt tusenlappen i måneden, og beløpet øker jevnt med alderen. Men «vanlig» varierer enormt – med alder, med hva pengene skal dekke, og med familiens økonomi. Her får du konkrete tall å starte med, og hjelp til å bruke dem fornuftig.
Hvor mye lommepenger er vanlig etter alder?
Tabellen under viser et omtrentlig nivå mange norske familier legger seg på. Tallene er per måned og ment som et startpunkt, ikke en fasit. Synes du de virker høye eller lave, er det helt greit å justere – det viktigste er at beløpet passer dere.
| Alder | Vanlig nivå (per måned) | Tilsvarer ca. per uke |
|---|---|---|
| 4–6 år | 40–60 kr | 10–15 kr |
| 6–9 år | 80–150 kr | 20–35 kr |
| 10–12 år | 150–300 kr | 35–70 kr |
| 13–15 år | 300–500 kr | 70–115 kr |
| 16–18 år | 500–1000 kr | 115–230 kr |
Legg merke til at spennet blir bredere jo eldre barnet er. Det er ikke tilfeldig: en sekstenåring kan ha en avtale der lommepengene dekker buss, klær og hele det sosiale livet, mens en annen får et lite beløp på toppen av at foreldrene betaler det meste. To familier kan altså gjøre helt ulike – og like fornuftige – valg. Vil du ha et tall tilpasset nettopp din situasjon, gir lommepengekalkulatoren deg et forslag på sekunder.
Hvorfor sier ikke gjennomsnittet hele sannheten?
Når du leser at «snittet» er et bestemt tall, er det verdt å vite at gjennomsnitt trekkes opp av noen få familier som gir mye mer enn de fleste. Et lite mindretall som gir svært høye beløp, kan dra gjennomsnittet godt over det som faktisk er typisk.
Derfor er medianen – beløpet midt i fordelingen – som regel mer representativ for «det vanlige» enn gjennomsnittet. Den ligger ofte lavere. Når du sammenligner deg med tall du finner på nett, lønner det seg å se etter om det er median eller gjennomsnitt som oppgis. Er du i tvil, er det tryggere å sikte mot midten enn mot toppen – både for økonomien og for forventningene du bygger hos barnet.
Hvor mange barn får egentlig lommepenger?
Langt fra alle. Undersøkelser tyder på at omtrent seks av ti norske barn mellom 8 og 19 år får lommepenger, og at det er mest utbredt i alderen 12–15 år. Mange familier velger i stedet å betale for ting ved behov, eller å gi penger til konkrete formål når noe dukker opp. Det finnes altså ingen «riktig» andel – og det er helt greit å gjøre det på deres egen måte.
Tallene minner oss om noe viktig: hvis barnet ditt ikke får lommepenger ennå, eller får mindre enn naboen, er dere i godt selskap. Det finnes ikke én norm «alle» følger.
Hvor mye bør barn få i lommepenger – og hva avgjør det?
«Vanlig» er et utgangspunkt, men det riktige beløpet for ditt barn avhenger av noen faktorer du kjenner bedre enn noen undersøkelse. De viktigste er:
- Alder og modenhet: Et barn som forstår at penger tar slutt og klarer å spare til noe, kan håndtere mer enn alderen alene tilsier.
- Hva pengene skal dekke: Dette flytter beløpet mest. «Litt ekstra» til godteri krever lite; å dekke klær og transport selv krever mye.
- Familiens økonomi: Beløpet skal alltid stå i forhold til det dere har råd til over tid.
- Andre inntekter: Får barnet mye fra besteforeldre og bursdager, trenger ikke lommepengene være så høye.
Vi går grundig gjennom alt dette i faktorer som bestemmer beløpet. Det aller viktigste prinsippet – at summen skal følge deres egen lommebok, ikke naboens – tar vi i ta hensyn til familiens økonomi.
Hva skal lommepengene egentlig dekke?
Før du fester deg ved et tall, er det lurt å bli enige om hva pengene er til. Det avgjør nemlig hvor høyt beløpet bør ligge. Grovt sett finnes det tre nivåer:
- «Litt ekstra»: Godteri, småkjøp og spontane gleder. Passer de yngste. Lavt beløp holder.
- Noen egne utgifter: Gaver til venner, kino, kafé, litt fritid. Krever et romsligere beløp – og blir en fin anledning til å øve på å prioritere.
- Mye selv: Klær, transport og det sosiale. Da nærmer dere dere en «utvidet» avtale eller kontoavtale, vanlig for de eldste. Her er beløpet høyest.
Skriv gjerne ned hva dere er enige om at lommepengene skal og ikke skal dekke. Det forebygger de fleste diskusjonene senere – og gjør det enklere å begrunne beløpet hvis barnet synes det er for lite.
Hvor mye er for mye lommepenger?
Det finnes ikke en eksakt grense, men et nyttig tegn er dette: hvis barnet aldri går tomt og aldri trenger å velge mellom to ting det ønsker seg, er beløpet sannsynligvis for høyt til å lære noe. Selve poenget med lommepenger er at de er begrenset – det er knappheten som lærer barnet å prioritere, spare og tåle å vente.
Et for høyt beløp kan dessuten gjøre det vanskelig å trappe opp senere, og det fjerner gleden ved å spare mot et mål. Det er lettere å øke litt over tid enn å sette ned. Start derfor heller litt nøkternt, og juster opp når barnet viser at det håndterer ansvaret.
Bør søsken få like mye i lommepenger?
Ikke nødvendigvis. Det mest rettferdige er sjelden «nøyaktig likt», men «riktig for hver enkelt». En tenåring har naturlig høyere utgifter enn en seksåring, og det forstår de fleste barn godt. Det som derimot oppleves urettferdig, er hvis forskjellen virker tilfeldig eller uforklarlig.
En vanlig og grei løsning er at beløpet følger alderen – for eksempel via en trappetrinn-modell der alle får mer på samme alder. Da vet det yngste barnet at «min tur kommer», og forskjellen oppleves som rettferdig fordi den følger en tydelig regel.
Bør beløpet være ukentlig eller månedlig?
Det henger sammen med alderen. Yngre barn har best utbytte av et lite beløp ofte, mens eldre barn bør øve på å få alt på én gang og få det til å vare. Vi går gjennom valget i ukentlig eller månedlig? – kalkulatoren viser deg uansett beløpet både per uke og per måned.
Hvordan finner jeg riktig beløp for oss?
Bruk tabellen som et utgangspunkt, ikke en regel. En enkel framgangsmåte:
- Start med spennet for barnets alder i tabellen over
- Juster ut fra hva pengene skal dekke (litt ekstra → lavere, mye selv → høyere)
- Sjekk at beløpet er noe dere kan stå i hver måned, også i en strammere periode
- Bli enige om hva pengene dekker, og skriv det ned
- Avtal når dere eventuelt øker (for eksempel på bursdagen)
Vil du ha et konkret forslag uten å regne selv, tar lommepengekalkulatoren hensyn til alder, dekning og økonomi i ett. Og husk: du kan alltid justere underveis. Lommepenger er ikke en kontrakt hugget i stein, men et verktøy dere finjusterer mens barnet vokser.
Kilde og forbehold: Tallene bygger på offentlig tilgjengelige undersøkelser av norske barns lommepenger (blant annet bank- og forbrukerundersøkelser) og er avrundet til veiledende spenn. De endrer seg over tid og varierer mye mellom familier. Dette er generell informasjon, ikke individuell økonomisk rådgivning.