Lommepenger koblet til oppgaver

Sist oppdatert juni 2026 · Av Lommepenger.coms redaksjon

I denne modellen tjener barnet lommepengene ved å gjøre oppgaver hjemme. Tanken er å koble penger til innsats – «du får betalt for det du bidrar med». Det høres rimelig ut, men modellen har både sterke sider og noen velkjente fallgruver det er lurt å kjenne til før du velger den.

Hvordan fungerer modellen?

Dere setter opp hvilke oppgaver som gir hvor mye, og barnet tjener pengene etter hvert som oppgavene blir gjort. Noen bruker et fast «oppgavekart» med faste satser, andre avtaler fra gang til gang. Ofte kombineres det med en app som holder styr på hva som er gjort og hvor mye barnet har tjent.

Til forskjell fra fast lommepenger er beløpet her variabelt: gjør barnet mye, tjener det mye; gjør det lite, blir det lite. Pengene er en direkte konsekvens av innsatsen.

Hva er fordelene og ulempene?

Modellen kan altså være motiverende og lærerik, men den krever mer av deg som forelder – både i oppfølging og i å sette tydelige grenser for hva som faktisk skal lønnes.

Hva er den store fallgruven?

Den klassiske fellen er at hvis alt husarbeid lønnes, risikerer du at barnet slutter å hjelpe til uten betaling. Plutselig blir det å rydde sitt eget rom eller dekke bordet en forhandling: «Hvor mye får jeg for det?» Da har pengene undergravd nettopp den fellesskapsfølelsen du ville bygge.

De fleste fagfolk anbefaler derfor at vanlige oppgaver, som man gjør fordi man er en del av en familie, ikke lønnes. Barn skal bidra til hjemmet av samme grunn som voksne gjør det – ikke fordi det er en jobb med timelønn. Mer om denne avveiningen i husarbeid og lommepenger.

Hva er en fornuftig mellomløsning?

Det mange lander på, er en todeling som henter det beste fra begge modeller:

• Fast grunnbeløp: Et forutsigbart beløp som ikke er knyttet til oppgaver, så barnet alltid har noe å forvalte.
• Ekstra for større jobber: Mulighet til å tjene mer på oppgaver utenom de vanlige pliktene – vaske bilen, rydde i boden, måke snø.

Da får barnet både forutsigbarhet og erfaringen med å tjene penger på innsats, uten at hverdagspliktene blir en handel. For de fleste familier er dette den mest balanserte løsningen. Se konkrete ideer i ekstrajobber for barn.

Hvordan unngår jeg at det blir bestikkelse?

Det er forskjell på å betale for en konkret, avtalt jobb og å betale for at barnet skal «være snilt» eller oppføre seg. Det første er greit; det andre er belønning som lett slår feil, fordi barnet da lærer at god oppførsel er noe man får betalt for.

Hold derfor betalingen knyttet til konkrete oppgaver, ikke til atferd generelt. Og bland aldri inn trekk i lommepengene som straff – det gjør pengene til et maktmiddel i stedet for et læringsverktøy. Les mer i belønning uten å bestikke.

Passer modellen for alle aldre?

Modellen passer best fra mellomtrinnet og oppover, når barnet er gammelt nok til å forstå avtaler og ta ansvar for en jobb fra start til slutt. For de yngste blir det fort for komplisert, og et enkelt fast beløp er bedre.

For tenåringer kan en oppgavebasert komponent være et fint springbrett mot virkelige småjobber utenfor hjemmet, som barnevakt eller sesongarbeid. Da har de allerede øvd på sammenhengen mellom innsats og inntekt. Se hvordan dette utvikler seg i lommepenger 13–15 år.

Hvordan setter jeg opp et godt oppgavekart?

Vil du bruke en oppgavebasert modell, hjelper det å være konkret. Lag en oversikt over hvilke ekstrajobber som finnes, hva hver av dem gir, og hva som forventes for at jobben regnes som gjort. Da slipper dere diskusjoner underveis, og barnet kan selv velge hvilke jobber det vil ta.

Hold listen oversiktlig og realistisk – noen få tydelige oppgaver fungerer bedre enn en lang, komplisert liste. Husk å holde de vanlige familiepliktene utenfor kartet; de gjør man fordi man er en del av familien, ikke for betaling. Bare de større jobbene utenom det daglige hører hjemme på et slikt oppgavekart.

Kan jeg bruke en app til oppgavebaserte lommepenger?

Ja. Flere lommepenger-apper har innebygde funksjoner for nettopp dette: du legger inn oppgaver med en sats, barnet «huker av» når jobben er gjort, og pengene overføres. Det kan gjøre administrasjonen enklere og gi en tydelig oversikt over hva barnet har tjent.

Samtidig er det verdt å huske at appen ikke gjør den pedagogiske jobben for deg. Den teller og automatiserer, men det er fortsatt du som må sette grensene for hva som skal lønnes, og passe på at hverdagspliktene ikke sniker seg inn på listen. Bruk appen som et verktøy, ikke som en erstatning for vurderingen din.

Hva sier kritikerne av oppgavebaserte lommepenger?

Kritikken handler først og fremst om at modellen, brukt for bredt, kan lære barn at de skal ha betalt for alt – også for å bidra til sitt eget hjem. Det kan svekke den naturlige dugnadsånden og gjøre vanlige plikter til en forhandling. Noen peker også på at variabel «inntekt» gjør det vanskeligere for barnet å planlegge og spare.

Disse innvendingene er reelle, og det er nettopp derfor de fleste fagfolk anbefaler en mellomløsning: fast grunnbeløp som ikke er knyttet til oppgaver, pluss mulighet til å tjene ekstra på større jobber. Da får du fordelene ved å koble penger til innsats, uten å miste fellesskapsfølelsen. Se den balanserte gjennomgangen i husarbeid og lommepenger.