I stedet for å spørre «hva gir alle andre?», er det langt mer nyttig å gå gjennom faktorene som er spesifikke for ditt barn og din familie. Når du har tenkt gjennom disse seks, gir beløpet nesten seg selv – og du står tryggere i avgjørelsen.
1. Hvor gammelt og modent er barnet?
Alder er det åpenbare utgangspunktet, men modenhet betyr like mye. To barn på samme alder kan være helt forskjellige: det ene glemmer pengene i jakkelomma, det andre planlegger sparing mot et mål. Et barn som forstår at penger tar slutt, som klarer å vente, og som ikke bruker opp alt med en gang, kan håndtere et høyere beløp og mer ansvar enn alderen alene skulle tilsi.
Bruk vår alder-for-alder-guide for et nivå å starte på, men juster etter hvor moden akkurat ditt barn er. Er du usikker på om barnet er klart i det hele tatt, les når bør barn få lommepenger?
2. Hva skal lommepengene dekke?
Dette er faktoren som flytter beløpet aller mest. Det er stor forskjell på lommepenger som bare er «litt ekstra» og lommepenger som skal dekke en stor del av barnets eget forbruk:
- Bare litt ekstra: Godteri, smått, spontane gleder. Holder med en liten sum.
- Noen egne utgifter: Gaver, kino, kafé, litt fritid. Krever mer – og lærer prioritering.
- Mye selv: Klær, transport, alt sosialt. Et helt annet nivå, vanlig for de eldste.
Det aller viktigste rådet her: bli enige om hva som er innenfor og utenfor før dere fastsetter summen. Et tydelig «dette dekker lommepengene» gjør beløpet forståelig og forebygger diskusjoner. Mange skriver det rett og slett ned.
3. Hvordan er familiens økonomi?
Lommepenger skal alltid stå i forhold til det dere faktisk har råd til – over tid, ikke bare en god måned. Et lavere beløp i en stram periode er ikke noe å skamme seg over; tvert imot er det en sunn og ærlig lærdom for barnet. Det viktigste er forutsigbarhet: et lite beløp som alltid kommer, er bedre enn et stort som svinger. Vi går grundig inn i dette i ta hensyn til familiens økonomi.
4. Har barnet andre inntektskilder?
Får barnet jevnlig penger fra besteforeldre, i bursdager, eller fra småjobber? Da trenger ikke lommepengene å være like høye. Noen foreldre justerer beløpet litt ned hvis barnet allerede har god tilgang på penger fra andre hold. Andre lar lommepengene være som de er, men bruker de ekstra pengene som en gyllen anledning til å snakke om sparing – «hva med å legge halvparten av bursdagspengene på sparekontoen?»
5. Har barnet spesielle behov eller interesser?
En dyr hobby, en lang skolevei med buss, eller andre spesielle behov kan tilsi at ett barn rimeligvis får mer enn et annet. Det er helt greit at søsken ikke får nøyaktig likt, så lenge dere kan forklare hvorfor på en måte barna opplever som rettferdig. Husk samtidig at hvis lommepengene skal dekke en konkret, nødvendig utgift (som buss til skolen), bør den delen kanskje holdes utenfor selve «lommepengene» – ellers blander dere sammen det nødvendige og det frie.
6. Hva er målet med lommepengene?
Til slutt: hva vil dere egentlig at lommepengene skal lære barnet? Er målet først og fremst å øve på å spare, holder et beskjedent beløp. Er målet at tenåringen skal trene på å styre en hel måneds økonomi før den flytter hjemmefra, må beløpet være stort nok til at det faktisk er noe å forvalte. Når du vet hva du er ute etter, blir det lettere å lande på en sum som tjener hensikten.
Hvordan vekter jeg alt dette sammen?
Du trenger ikke en formel. Tenk slik: start med alderen, juster opp eller ned etter hva pengene skal dekke, og sjekk til slutt at beløpet er bærekraftig for familiens økonomi. Da har du et godt, gjennomtenkt utgangspunkt.
Vil du oversette vurderingen til et konkret tall, gjør kalkulatoren nettopp denne avveiningen for deg: den kombinerer alder, dekning og økonomi til et veiledende beløp per måned og uke.
Bør barnet være med på å bestemme beløpet?
For yngre barn er det dere foreldre som setter rammene. Men jo eldre barnet blir, jo mer er det å hente på å la det være med på samtalen. Ikke fordi barnet skal «forhandle seg fram til mest mulig», men fordi eierskap til avtalen gir eierskap til ansvaret. Et barn som har vært med på å regne ut hva pengene skal dekke, forstår beløpet bedre – og maser mindre om mer.
En fin øvelse er å sette dere ned sammen og liste opp hva tenåringen faktisk bruker penger på i løpet av en måned. Ofte blir både dere og barnet overrasket, og listen gjør det mye lettere å lande på et beløp begge synes er rimelig. Da blir lommepengene et felles prosjekt, ikke et pålegg ovenfra.
Hvilke feil gjør foreldre når de setter beløpet?
Noen fallgruver går igjen, og de er lette å unngå når du kjenner dem:
- Starte for høyt: Det er mye lettere å øke senere enn å sette ned. Begynn heller nøkternt.
- La beløpet svinge: Et beløp som endrer seg med humør og lommebok lærer barnet lite. Hold det fast og forutsigbart.
- Blande inn straff og belønning: Når lommepengene trekkes ved dårlig oppførsel, blir de et maktmiddel i stedet for et læringsverktøy.
- Gjøre det for komplisert: Innviklede regler og bonusordninger blir vanskelige å holde styr på. Enkelt er nesten alltid best.
- Glemme å justere: Et beløp som passet for en åtteåring, passer sjelden for en tolvåring. Ta en gjennomgang en gang i året.
Tips: Ta beslutningen sammen med partneren din først, slik at dere er enige før dere snakker med barnet. Et samkjørt foreldrepar er det beste utgangspunktet for en lommepengeavtale som varer.