Lommepenger er ikke ment å vare evig – de er en treningsbane på vei mot egen økonomi. Men når er det riktig å trappe ned eller slutte? Svaret henger mindre sammen med en bestemt alder, og mer med at ungdommen har fått egen inntekt og er klar til å stå mer på egne ben.
Når bør man slutte med lommepenger?
Det finnes ingen fast alder, men et naturlig vendepunkt for mange er når ungdommen får egen, jevnlig inntekt fra en deltidsjobb – eller når den blir myndig ved 18 år. Da har lommepengene gjort mye av jobben sin, og egen lønn kan overta som hovedinntekt.
Samtidig bor mange hjemme og går på skole til de er 18–19, med begrenset mulighet til å jobbe. For dem kan et fast bidrag fortsatt være rimelig en stund til. Det viktige er ikke å treffe en bestemt dato, men å la overgangen følge ungdommens situasjon og selvstendighet.
Hvilke tegn viser at det er på tide å trappe ned?
Noen tegn tyder på at ungdommen er klar for mindre lommepenger og mer eget ansvar:
- Ungdommen har fått en jevnlig deltidsjobb med egen inntekt
- Den håndterer en månedsøkonomi greit på egen hånd
- Den dekker allerede mye av sitt eget forbruk selv
- Den nærmer seg å flytte ut eller begynne å studere
Kjenner du igjen flere av disse, er det sannsynligvis tid for å begynne nedtrappingen – gjerne gradvis, ikke brått.
Bør man slutte brått eller gradvis?
Gradvis er nesten alltid best. En brå stopp kan oppleves urettferdig og skape unødig usikkerhet. En myk nedtrapping – der lommepengene reduseres etter hvert som egen inntekt øker – gir en jevn overgang og lar ungdommen tilpasse seg uten et plutselig økonomisk sjokk.
En vanlig modell er at lommepengene minker i takt med at ungdommen tjener mer selv og overtar flere egne utgifter. Til slutt er behovet borte nesten av seg selv. Det viktige er at endringene er forutsigbare og snakket om på forhånd, ikke noe som bare skjer.
Hvordan gjør jeg overgangen til egen økonomi god?
Bruk de siste årene bevisst som en «generalprøve» på voksenøkonomi. La ungdommen ta over stadig mer ansvar – for klær, transport, mobil og det sosiale – gjerne gjennom en helhetlig kontoavtale. Da er den godt forberedt når lommepengene en dag tar helt slutt.
Snakk også om de større temaene som venter: budsjett, sparing, og ikke minst gjeld og kreditt. Målet er at ungdommen kan styre en månedsøkonomi selvstendig før den må klare det helt alene. Får du til det, har lommepengene gjennom alle årene gjort jobben sin.
Bør man fortsette å gi penger på andre måter?
Selv om de faste lommepengene tar slutt, hjelper mange foreldre fortsatt til på andre måter – for eksempel ved å dekke konkrete ting, bidra til studietiden, eller gi en hånd ved større utgifter. Det er noe annet enn faste lommepenger, og helt opp til hver familie.
Det lureste er å være tydelig på hva som gjelder, så det ikke blir uklart. «Vi slutter med faste lommepenger nå som du har jobb, men vi hjelper til med X» er en grei beskjed. Da vet ungdommen hva den kan regne med, og hva den selv har ansvar for.
Hva hvis ungdommen ikke har egen inntekt ennå?
Har ungdommen verken jobb eller andre inntekter, er det ofte fornuftig å fortsette med et bidrag en stund til – ellers står den uten penger til helt vanlige, sosiale ting. Da kan lommepengene gli over i en mer voksen «kontoavtale» i stedet for å forsvinne.
Du kan også bruke situasjonen til å oppmuntre til en liten jobb, hvis det er mulig ved siden av skolen. Egen inntekt er en fin vei til selvstendighet – se ideer i ekstrajobber for barn og det praktiske rundt første jobb.
Hva er det viktigste å huske ved avslutningen?
At målet med lommepenger aldri var pengene i seg selv, men det ungdommen har lært underveis: å planlegge, prioritere, spare og håndtere egne penger. Når lommepengene tar slutt, er det egentlig en eksamen – og en feiring av at ungdommen er klar for mer.
Gjør derfor avslutningen til noe positivt, ikke et tap. Den markerer at ungdommen har vokst og tar over styringen selv. Har dere bygget gode vaner gjennom hele oppveksten, slik vi beskriver i barnets sparereise, er overgangen noe å være stolt av – for dere begge.
Er det vanlig å gi lommepenger helt til 18 år?
Det varierer mye fra familie til familie, og det finnes ingen norm alle følger. Noen avslutter når ungdommen får sin første faste jobb, andre fortsetter med et bidrag helt til ungdommen flytter ut eller fyller 18. Begge deler er helt vanlig og helt greit – det avhenger av ungdommens situasjon og familiens økonomi.
Det viktige er ikke å treffe en bestemt alder, men at det henger sammen med ungdommens selvstendighet og inntekt. En attenåring uten jobb som bor hjemme og går på skole, kan ha større behov for et bidrag enn en sekstenåring med fast deltidsjobb. La behovet og modenheten styre, ikke kalenderen alene.
Hvordan markerer vi overgangen på en fin måte?
Gjør slutten på lommepengene til noe positivt – en milepæl, ikke et tap. Det markerer at ungdommen har vokst og nå tar over styringen selv. Du kan gjerne sette ord på det: «Nå klarer du dette selv, og det er vi stolte av.» Det gir overgangen en god ramme.
For mange er det også et fint tidspunkt å ta en oppsummerende pengeprat: snakke om alt ungdommen har lært, og om det som venter av budsjett, sparing og gjeld. Slik blir avslutningen en naturlig start på neste fase – et voksenliv med egen økonomi ungdommen er godt forberedt på.
Kort sagt: Slutt gradvis, ikke brått, og la egen inntekt overta etter hvert. Lommepengene har gjort jobben sin når ungdommen kan styre sin egen økonomi trygt – det er målet hele veien.