Den første jobben er en stor milepæl, og en av de aller beste pengelærdommene en ungdom kan få. Men den kommer med litt papirarbeid og noen nye begreper: frikort, skattekort, lønnsslipp og arbeidskontrakt. Her er det praktiske, forklart enkelt – så dere er trygge før første lønning.
Når kan ungdom begynne å jobbe?
Det finnes regler for hvor gammel man må være for ulike typer arbeid, og for hvor mye og når unge kan jobbe – blant annet for å beskytte skolegang og helse. Lettere arbeid kan man begynne med tidlig, mens mer omfattende jobber har høyere aldersgrenser.
De konkrete reglene fastsettes av myndighetene og kan endres, så sjekk gjeldende regler hos Arbeidstilsynet før ungdommen tar en jobb. Mange starter uansett med småjobber som barnevakt, avisrunde eller sesongarbeid, som er et naturlig første steg.
Hva er et frikort, og hvor mye kan man tjene skattefritt?
Et frikort betyr at ungdommen kan tjene opp til en viss grense i året uten å betale skatt. Tjener man under frikortgrensen, går hele lønnen rett i lomma. Tjener man mer, betales det skatt på det som overstiger grensen.
Selve frikortgrensen fastsettes årlig av myndighetene og justeres med jevne mellomrom, så det konkrete beløpet bør dere alltid sjekke for det aktuelle året hos Skatteetaten. For de fleste ungdommer med en deltids- eller sommerjobb er poenget at en god del kan tjenes skattefritt – men at man må holde litt oversikt hvis man nærmer seg grensen.
Hvordan skaffer ungdommen frikort eller skattekort?
Skattekort (og frikort) bestiller man elektronisk hos Skatteetaten, vanligvis ved å logge inn med ID-porten/BankID. Det er gratis og gjøres som regel på få minutter. Arbeidsgiveren henter så skattekortet elektronisk – ungdommen trenger sjelden å levere noe på papir.
Det lureste er å ordne dette før første lønning. Mangler arbeidsgiveren skattekort, trekkes det ofte en høyere skatt «for sikkerhets skyld», som man eventuelt får tilbake senere. Å ha frikortet på plass i tide sparer ungdommen for unødig trekk. Sjekk fremgangsmåten hos Skatteetaten, da detaljene kan endres.
Hva bør ungdommen vite om lønn og lønnsslipp?
Ungdommen har krav på en lønnsslipp som viser hva som er tjent, hva som eventuelt er trukket i skatt, og hva som utbetales. Den første lønnsslippen er en fin anledning til å forklare forskjellen på bruttolønn (før skatt) og nettolønn (det som faktisk kommer inn på konto).
Gå gjennom den første lønnsslippen sammen. Å forstå at «timelønnen» ikke er det samme som det man får utbetalt, er en aha-opplevelse for mange unge – og en viktig brikke i å forstå voksenøkonomi. Det gjør også at de setter enda mer pris på pengene de tjener.
Hva er en arbeidskontrakt, og hvilke rettigheter har unge?
Alle arbeidstakere, også unge, har rett på en skriftlig arbeidsavtale (arbeidskontrakt) som sier noe om lønn, arbeidstid og oppgaver. Det er lurt å lese den sammen før ungdommen begynner, så både dere og ungdommen vet hva som er avtalt.
Unge arbeidstakere har også rettigheter når det gjelder blant annet arbeidstid, pauser og et trygt arbeidsmiljø. Lær ungdommen at det er helt greit å spørre om det den lurer på, og at en seriøs arbeidsgiver alltid gir en kontrakt. Ved tvil om regler og rettigheter er Arbeidstilsynet en god kilde.
Hvordan henger jobb og lommepenger sammen?
Når ungdommen får egen inntekt, endres dynamikken rundt lommepenger. Noen foreldre reduserer eller avslutter lommepengene, andre lar dem bestå og oppfordrer i stedet til at lønnen spares. Det finnes ingen fasit – det viktige er at dere snakker sammen om hvordan jobb, lommepenger og sparing skal henge sammen.
En vanlig løsning er at lommepengene dekker det nødvendige dere har avtalt, mens lønnen er «ekstra» som gjerne spares mot et større mål. Se hvordan dette passer inn i veien mot egen økonomi i lommepenger 16–18 år.
Hva bør ungdommen gjøre med den første lønnen?
Den første egne lønnen er en gyllen anledning til å etablere gode vaner. Oppmuntre ungdommen til å spare en del fast – «betal deg selv først» – før resten brukes. Et konkret sparemål, som BSU, førerkort eller en reise, gjør sparingen motiverende.
Samtidig bør ungdommen få glede av å bruke noe av det den har jobbet for – det er en del av belønningen. Balansen mellom å spare og å nyte er den samme som gjelder hele livet, og første jobb er et perfekt sted å øve på den. Se mer i hvor mye bør barn spare.
Hva slags jobber passer for ungdom?
De vanligste første jobbene er fleksible og lar seg kombinere med skole: butikk- og kassejobb, jobb på kafé eller serveringssted, lager og varepåfylling, og sesongarbeid som bærplukking eller julehjelp. Mange starter også mer uformelt med barnevakt, hundepass, gressklipping eller snømåking i nabolaget.
For den aller første erfaringen er nettopp slike små oppdrag et godt utgangspunkt, før ungdommen går videre til mer formelle deltidsjobber. Se ideer tilpasset alder i ekstrajobber for barn. Oppmuntre ungdommen til å være frampå og spørre – ofte er det å ta initiativ selv den viktigste «søknaden».
Hvor mye bør ungdommen jobbe ved siden av skolen?
Balansen er viktig. En liten deltidsjobb gir verdifull erfaring, egne penger og mestringsfølelse – men skolen bør komme først. For mye jobbing kan gå ut over søvn, skolearbeid og fritid, særlig i krevende perioder som eksamenstid.
Snakk sammen om hva som er en fornuftig mengde, og vær åpne for å justere når det trengs. En god rettesnor er at jobben skal være et positivt tillegg til livet, ikke noe som stjeler energi fra det som betyr mest akkurat nå. Det å lære å balansere jobb, skole og fritid er i seg selv en nyttig forberedelse til voksenlivet.
Forbehold: Aldersgrenser for arbeid, frikortgrense, skatteregler og rettigheter fastsettes av myndighetene og endres over tid. Sjekk alltid gjeldende regler hos Skatteetaten og Arbeidstilsynet. Dette er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.