For barn er sparing abstrakt – helt til det knyttes til noe de virkelig ønsker seg. Hemmeligheten er å gjøre sparingen konkret, synlig og forbundet med et tydelig mål. Da blir det å spare nesten like gøy som å bruke, og du legger grunnlaget for en vane som varer livet ut.
Hvorfor er det så viktig at barn lærer å spare?
Å kunne vente og spare mot et mål er en av de ferdighetene som henger sterkest sammen med god økonomi i voksenlivet. Et barn som lærer at man kan ønske seg noe, jobbe og vente for det, og så oppleve gleden ved å nå målet, har lært noe verdifullt om både penger og tålmodighet.
Den gode nyheten er at sparing kan læres, og at lommepenger er det perfekte verktøyet. Summene er små nok til at det er trygt å øve, og store nok til at målene betyr noe for barnet.
Hvordan får jeg barnet motivert til å spare?
Start alltid med et konkret sparemål. «Spar for å spare» motiverer ingen, men «spar til det spillet du har ønsket deg» motiverer mye. Hjelp barnet å velge ett tydelig mål, finn ut hva det koster, og regn sammen ut hvor lenge det tar å spare opp med lommepengene.
Plutselig har pengene en hensikt, og hver krone som spares er et skritt nærmere noe barnet faktisk vil ha. For yngre barn bør målet være nært nok til at det er oppnåelig i løpet av noen uker; for eldre kan det være mer langsiktig.
Hvordan gjør jeg sparingen synlig?
Synlighet er sterkt motiverende, særlig for yngre barn. En gjennomsiktig sparegris, et glass eller en enkel «sparetermometer»-tegning på kjøleskapet gjør at barnet ser pengene vokse mot målet. Det visuelle gir en følelse av framgang som tall på et ark sjelden klarer.
For eldre barn kan en sparekonto eller en app med sparemål gjøre samme nytte – mange apper viser en visuell «framdriftslinje» mot målet, som fungerer like motiverende som den gjennomsiktige sparegrisen gjør for de små.
Hva er del-i-tre-modellen?
Et velprøvd knep er å dele lommepengene i tre deler: «bruke», «spare» og gjerne «gi bort». Når en fast liten del alltid går til sparing, blir det en vane snarere enn et offer barnet må overtales til hver gang.
Tre gjennomsiktige glass eller konvolutter holder fint for å begynne. La barnet være med å bestemme fordelingen – det gir eierskap. Dette er også grunnideen i et enkelt budsjett for barn, så her øver barnet på to ting samtidig.
Bør jeg gi en spare-bonus eller matche sparingen?
Mange foreldre velger å «matche» barnets sparing – for eksempel legge til litt for hver hundrelapp barnet klarer å spare opp. Det lærer barnet at sparing «vokser», og kan være en mild og konkret introduksjon til tanken om renter.
Det kan også gi ekstra motivasjon i en periode der det er fristende å bruke alt. Hold det enkelt og forutsigbart, så barnet forstår regelen. En slik bonus er et virkemiddel, ikke en nødvendighet – det viktigste er at sparingen knyttes til et mål barnet bryr seg om.
Hvordan lærer jeg barnet om renter?
Renter er en abstrakt idé, men den kan gjøres konkret. Med yngre barn holder det å forklare at «banken gir deg litt ekstra for at pengene får stå i fred». Med eldre barn kan du vise hvordan et beløp vokser litt over tid, og snakke om hvorfor det lønner seg å la sparepengene stå.
En egen sparekonto til barn er en god anledning til denne samtalen, fordi barnet da ser rentene komme inn på kontoen. Det er en tidlig, ufarlig introduksjon til en idé som blir viktig senere i livet.
Hva gjør jeg når barnet vil bruke sparepengene?
Det er barnets penger, så til syvende og sist er det barnets valg. Men du kan hjelpe det å tenke seg om: «Er du sikker? Da må du begynne å spare på nytt til det du egentlig ville ha.» Noen ganger lærer barnet mest av å bruke opp sparingen og angre – andre ganger holder en liten påminnelse.
Unngå å overstyre helt; målet er at barnet selv skal eie avveiningen mellom å bruke nå og å vente. Det er nettopp den avveiningen som er hele læringen.
Hvordan feirer jeg når barnet når sparemålet?
Når barnet endelig kjøper det det har spart til, så marker det. Følelsen av å ha klart det selv – å ha ventet og jobbet for noe – er selve belønningen, og den fester vanen. Snakk gjerne om hvor mye bedre det føltes enn et impulskjøp ville gjort.
La barnet betale selv når sparemålet er nådd. Å telle opp egne, oppsparte penger i kassen er et stolt øyeblikk som motiverer til neste sparemål – og slik blir sparing en god sirkel som gjentar seg.
Hvordan tilpasser jeg sparingen til barnets alder?
For de yngste bør sparemålet være nært nok til å være oppnåelig på noen få uker – en liten leke eller et spill. Sparer en seksåring mot noe som tar et halvt år, mister målet kraften, og motivasjonen forsvinner. Hold det lite, konkret og nært, og bruk en synlig sparegris så framgangen kjennes.
På mellomtrinnet kan barnet håndtere mer langsiktige mål, som noe dyrere elektronikk eller utstyr, og du kan introdusere en sparekonto. I tenårene blir målene gjerne store – førerkort, reise eller flytting – og sparingen kan strekke seg over måneder og år. Da er det å holde ut mot et fjernt mål en verdifull modning i seg selv. Se mer i alder-for-alder-guiden.
Tips: Begynn med ett enkelt, nært sparemål barnet virkelig ønsker seg. Lykkes barnet med det første, er det mye lettere å motivere til neste – og dermed til sparing som varig vane.