Barnetrygd er en støtte fra staten som skal bidra til utgiftene ved å ha barn. Et vanlig spørsmål er om den bør «øremerkes» til barnets lommepenger eller sparing. Det finnes ikke noe fasitsvar – men det blir mye enklere når du skiller de to tingene fra hverandre.
I praksis blander mange sammen tre ulike ting: barnetrygden (et tilskudd til familiens utgifter), lommepengene (barnets egne penger å øve med) og eventuell sparing til barnet (penger til framtiden). Holder du disse tre fra hverandre, blir det meste enklere – både regnestykket og samtalene rundt det. La oss ta dem én for én.
Hva er barnetrygd egentlig ment for?
Barnetrygden er ment å bidra til de generelle kostnadene ved å forsørge et barn: mat, klær, bolig, fritidsaktiviteter, utstyr og alt det andre som koster. Den er altså ikke tenkt som «barnets egne penger», men som et tilskudd til familiens samlede utgifter til barnet. De aller fleste familier bruker den slik – som en helt vanlig del av husholdningens økonomi – og det er fullt fornuftig. Vil du sette deg grundigere inn i selve ordningen, finner du mye nyttig om barnetrygd på et eget nettsted viet temaet.
Bør barnetrygden brukes som lommepenger?
Det er helt opp til dere. Noen familier velger å sette av en liten, fast del av barnetrygden som lommepenger eller sparing til barnet. Andre lar den gå rett inn i det vanlige budsjettet, og fastsetter lommepengene helt uavhengig. Begge deler er legitimt.
Det viktige er at lommepengebeløpet bestemmes ut fra de faktorene som faktisk betyr noe – alder, hva pengene skal dekke og familiens økonomi – og ikke automatisk settes til en bestemt andel av en sats. Å koble lommepengene mekanisk til barnetrygden kan gi enten for mye eller for lite, avhengig av barnets alder og behov.
Kan barnetrygden bli en god pengesamtale?
Ja, særlig med eldre barn. Barnetrygden er en fin inngang til å snakke om hvordan en familie faktisk får økonomien til å gå rundt: hva ting koster, hva som er felles utgifter, og hvorfor ikke alt kan brukes på den enkelte. Det gjør pengene mindre abstrakte, og det viser barnet at også «gratis» penger fra det offentlige har en hensikt og en jobb å gjøre. Mer om slike samtaler i snakke med barn om penger.
Bør jeg spare barnetrygden til barnet?
Mange foreldre velger å spare hele eller deler av barnetrygden, slik at barnet får et beløp utbetalt senere – for eksempel til 18-årsdagen, førerkortet eller når det skal flytte hjemmefra. Spart fast over mange år kan dette bli en betydelig sum, og det er en helt egen beslutning, uavhengig av lommepenger.
Vil du gjøre dette, er en egen konto til formålet ryddig, så sparepengene ikke blandes med den daglige økonomien. Les mer om sparing til barn i sparekonto til barn. Husk at dette handler om din sparing til barnet – noe annet enn å lære barnet å spare av sine egne lommepenger, som vi tar i lære barn å spare.
Hva er den vanligste løsningen?
Det finnes ingen «riktig» modell, men en vanlig og ryddig tilnærming er denne: la barnetrygden gå inn i familiebudsjettet der den hører hjemme, fastsett lommepengene ut fra barnets alder og behov, og spar eventuelt et eget, fast beløp til barnet ved siden av. Da holder du de tre tingene – familiens utgifter, barnets lommepenger og sparing til barnet – tydelig fra hverandre.
Eksempel: slik kan en familie tenke
Et tenkt eksempel gjør det konkret. Familien Hansen mottar barnetrygd for datteren på elleve år. De velger å la hele barnetrygden gå inn i familiebudsjettet, der den er med på å dekke mat, klær, fritidsaktiviteter og bolig. Lommepengene hennes – et fast månedlig beløp – setter de helt uavhengig, ut fra alderen hennes og det de er enige om at pengene skal dekke.
I tillegg sparer de et lite, fast beløp hver måned på en egen konto i datterens navn, tenkt til hun fyller atten. Slik holder de tre tingene tydelig fra hverandre: barnetrygden dekker familiens utgifter til barnet, lommepengene gir datteren noe å øve med, og sparingen bygger en buffer til framtiden. Dette er bare én måte å gjøre det på – men oppdelingen gjør det enkelt å holde oversikt.
Påvirker lommepenger barnetrygden eller skatten?
Nei. Lommepenger du gir barnet ditt er en privatsak mellom dere og påvirker verken barnetrygden eller noe annet fra det offentlige. Det er heller ingen «lommepengeskatt» – vanlige lommepenger og gaver fra foreldre er ikke skattepliktig inntekt for barnet.
Det som derimot kan ha betydning skattemessig, er hvis et eldre barn tjener egne penger i en jobb, eller har renteinntekter på større beløp. Da gjelder vanlige regler for barn og skatt. Har barnet en deltidsjobb, kan det være verdt å sjekke gjeldende grenser – men for selve lommepengene trenger du ikke tenke på dette. Se gjerne ekstrajobber for barn for mer om når barn begynner å tjene egne penger.
Bør barnet vite hvor mye barnetrygd dere får?
Det er ingen grunn til å holde det hemmelig, men det er heller ikke nødvendig å gå i detalj med de yngste. For et lite barn er beløp i tusenkronersklassen uansett abstrakt. For en tenåring kan det derimot være en lærerik åpning: «Vi får dette i barnetrygd, og slik er den med på å betale for ting du bruker hver dag – mat, klær, fritidsaktiviteter.» Akkurat hvor mye dere får avhenger av antall barn og barnas alder, og du kan enkelt sjekke det gjeldende beløpet i en oppdatert oversikt over barnetrygd-satsene.
Når barnet forstår at også «gratis» penger fra staten har en jobb å gjøre i familiebudsjettet, blir det lettere å forstå hvorfor ikke alt kan brukes på den enkelte. Det er en fin brikke i den større forståelsen av hvordan en husholdning faktisk henger sammen – uten at du trenger å legge fram hele familieregnskapet.
Forbehold: Satser og regler for barnetrygd og skatt fastsettes av myndighetene og endres over tid. Sjekk alltid gjeldende satser og vilkår hos NAV og Skatteetaten. Denne artikkelen er generell informasjon, ikke individuell økonomisk rådgivning.