Når vi snakker om barn og penger, handler det mest om å bruke fornuftig og å spare. Men det finnes en tredje del som ofte glemmes: å gi. Å lære barn raushet og glede ved å dele er ikke bare god folkeskikk – det er en verdifull pengevane og en kilde til mening.
Hvorfor bør barn lære å gi?
Å gi lærer barnet at penger ikke bare handler om en selv, men også om andre og om fellesskapet. Det bygger empati, takknemlighet og en følelse av at man kan gjøre en forskjell. Barn som lærer å gi, opplever ofte en ekte glede ved det – noe som i seg selv er verdifullt.
I tillegg gir det perspektiv. Et barn som setter av litt til andre, blir minnet om at det selv har nok, og at ikke alle har det. Det er en sunn motvekt til kjøpepress og «jeg må ha mer», og en påminnelse om hva penger egentlig er til for.
Hvordan passer «gi» inn i bruke, spare, gi?
«Gi» er den tredje delen i den velkjente del-i-tre-modellen: litt til å bruke nå, litt til å spare, og litt til å gi bort. Ved å sette av en fast liten del til å gi, blir raushet en naturlig vane snarere enn noe man gjør en sjelden gang.
Det trenger ikke være mye – en liten andel holder. Poenget er ikke summen, men vanen og holdningen. Når barnet venner seg til at en del av pengene er «til andre», blir generøsitet en selvfølgelig del av hvordan det tenker om penger.
Hva kan barn gi til?
La barnet være med å velge, så blir det meningsfullt. Mange barn engasjerer seg sterkt i noe konkret – dyr, andre barn, miljøet eller en sak de har hørt om. Det kan være å gi til en veldedig organisasjon, å støtte en innsamling, eller å bidra til noe i nærmiljøet.
Å gi handler heller ikke bare om veldedighet. Det kan være å spleise på en gave til en venn, hjelpe et søsken, eller bruke penger på noe man gjør sammen. Alt dette lærer barnet at penger kan skape glede for flere enn en selv.
Hvordan gjør jeg det å gi konkret for barn?
Som med sparing virker det best når det er synlig og konkret. Et eget «gi»-glass ved siden av «bruke» og «spare» gjør det håndfast. La barnet selv legge penger i det, og snakk sammen om hva de skal gå til.
Gjør gjerne selve det å gi til en liten begivenhet: la barnet trykke på «doner»-knappen, levere pengene, eller kjøpe og gi noe selv. Den konkrete handlingen, og den gode følelsen som følger, er det som fester vanen og gjør at barnet vil gjøre det igjen.
Bør jeg styre hva barnet gir til?
La barnet bestemme mest mulig selv – eierskap gjør gaven ekte. Din rolle er å veilede og foreslå, ikke å overstyre. Hvis barnet vil gi til noe du synes er rart, så respekter det; det viktige er at barnet kjenner gleden ved å gi av egen vilje.
Du kan godt introdusere ideer og fortelle om saker som trenger hjelp, men la valget være barnets. En gave som er tvunget fram, lærer lite om raushet. En gave barnet selv har valgt, lærer alt.
Hvordan unngår jeg at det blir tvang eller dårlig samvittighet?
Å gi skal komme fra glede, ikke fra plikt eller skam. Unngå å presse barnet eller å bruke skyldfølelse («tenk på de som ikke har noe»). Det kan skape et anstrengt forhold til både penger og det å gi. Legg heller vekt på den gode følelsen og forskjellen man kan gjøre.
Hold det også lett og frivillig. Noen ganger vil barnet helst beholde alt, og det er greit – raushet kan ikke tvinges fram. Over tid, med et godt forbilde og positive opplevelser, kommer giverglеden som regel av seg selv.
Hvordan er jeg selv et godt forbilde på raushet?
Barn legger merke til hvordan dere voksne forholder dere til å gi og dele. Snakk åpent om det dere bidrar med, enten det er til veldedighet, til familie og venner, eller til fellesskapet. Ikke for å skryte, men for å vise at raushet er en naturlig del av livet.
La gjerne barnet være med når dere gir, så det ser at det å dele er noe hele familien gjør. Slik blир raushet en verdi barnet vokser inn i, ikke bare noe det blir bedt om. Se også de øvrige grunnvanene i gode pengevaner.
Hvor mye bør barnet gi?
Det er ingen fasit, og det viktigste er ikke summen, men vanen. En liten, fast andel – mindre enn det som går til sparing og forbruk – holder fint. Poenget er at barnet jevnlig setter av noe til andre, ikke at beløpet er stort. For et barn betyr en liten gave like mye i læring som en stor gjør.
La barnet selv være med å bestemme hvor mye. Noen vil gi mer, andre mindre, og begge deler er greit. Tvinger du fram en bestemt andel, mister handlingen mye av sin verdi. Det er friheten til å velge å gi som gjør at barnet kjenner den ekte gleden ved raushet.
Bør barn gi av tid og hjelp, ikke bare penger?
Absolutt. Raushet handler om mer enn kroner. Å hjelpe en venn, bidra hjemme uten å forvente noe igjen, eller bruke tid på noen som trenger det, er minst like verdifullt som å gi penger. Det lærer barnet at man kan bety noe for andre på mange måter.
Ved å snakke om både det å gi penger og det å gi av seg selv, viser du barnet at generøsitet er en holdning, ikke bare en transaksjon. Det er en verdi som beriker barnets liv langt utover økonomien – og som henger godt sammen med de øvrige gode pengevanene.
Tips: Sett opp et eget «gi»-glass ved siden av «bruke» og «spare», og la barnet selv velge hva pengene skal gå til. Frivillighet og glede er nøkkelen – raushet kan ikke tvinges fram, men den kan dyrkes.