I de siste årene før myndighetsalder bør lommepengene ligne mest mulig på den økonomien som venter i voksenlivet. Mange går nå fra «lommepenger» til en mer helhetlig avtale der ungdommen dekker store deler av sitt eget forbruk selv.
Hvor mye lommepenger til en 16–18-åring?
Spennet er svært bredt: fra rundt 500 kroner i måneden om foreldrene fortsatt dekker det meste, til 1000 kroner eller mer hvis ungdommen skal dekke klær, transport og det sosiale selv. Da snakker vi i praksis om en kontoavtale snarere enn lommepenger.
Kalkulatoren gir et utgangspunkt, men i denne alderen er den konkrete avtalen viktigere enn et standardtall. Det avgjørende er hva pengene skal dekke – og det bør dere bli enige om sammen.
Hva er forskjellen på lommepenger og en kontoavtale?
En vanlig modell på videregående er å overføre et fast månedlig beløp som skal dekke definerte kategorier – for eksempel klær, fritid, transport og «alt sosialt». Ungdommen får da et helhetlig ansvar og må prioritere selv: bruker den mye på klær i januar, blir det mindre til annet.
Det er krevende, og det er hele poenget. Denne treningen i å forvalte en «egen økonomi» gjør overgangen til voksenlivet langt mykere. Mange foreldre opplever at ungdommen blir mer bevisst på priser og prioriteringer når den selv styrer en større pott.
Hvordan lager vi en god avtale sammen?
På denne alderen fungerer en gjensidig, tydelig avtale langt bedre enn regler ovenfra. Sett dere ned sammen og bli enige om:
- Hvilket beløp som overføres, og når
- Nøyaktig hva pengene skal dekke – og hva foreldrene fortsatt tar
- Hva som skjer hvis pengene tar slutt før måneden er omme
- Om noe skal spares fast hver måned
- Når dere tar en ny gjennomgang av avtalen
Skriv den gjerne ned. En nedskrevet avtale er ikke byråkrati – den er en måte å vise ungdommen at den blir tatt på alvor som en selvstendig part.
Hvordan henger deltidsjobb og lommepenger sammen?
Mange har nå en deltidsjobb ved siden av skolen. Egen inntekt endrer dynamikken: noen foreldre reduserer lommepengene tilsvarende, andre lar dem bestå og oppmuntrer i stedet til at lønnen spares. Det finnes ikke én riktig modell.
Det viktige er at dere snakker sammen om hvordan jobb, lommepenger og sparing henger sammen, så ungdommen ser helheten. En god regel mange bruker: lommepengene dekker det nødvendige dere har avtalt, mens lønnen er «ekstra» som gjerne kan spares mot et større mål.
Hva bør ungdommen spare til?
Dette er alderen for å spare til noe stort: førerkort, en reise, flytting eller studietiden. Hjelp ungdommen sette opp et konkret sparemål og en plan for hvordan det nås. En egen sparekonto gjør målet synlig og motiverende, og det å se beløpet vokse mot for eksempel lappen er sterk motivasjon i seg selv.
Førerkortet er ofte det første virkelig store sparemålet i en ung persons liv, og en fin anledning til å lære om langsiktig sparing og om hvor mye ting faktisk koster.
Er ungdommen klar for å stå på egne ben?
Mot slutten av videregående bør målet være at ungdommen kan styre en månedsøkonomi selvstendig: planlegge, prioritere, spare og tåle en tom konto uten panikk. Får du til det, har lommepengene gjennom alle årene gjort jobben sin.
Det er helt normalt at det fortsatt glipper innimellom – også voksne bommer på budsjettet. Poenget er ikke perfeksjon, men at ungdommen har øvd seg trygt hjemme før den må klare det helt alene.
Bør 18-åringen fortsatt få lommepenger?
Det er det ingen fasit på. Mange unge bor hjemme og går på skole til de er 18–19, og har da fortsatt begrenset mulighet til å jobbe ved siden av. For dem kan et fast månedlig bidrag være både rimelig og praktisk, gjerne som en kontoavtale med tydelig ansvar.
Samtidig er myndighetsalder et naturlig vendepunkt. Har ungdommen en god deltidsjobb, kan det være på tide å trappe ned eller avslutte lommepengene, og heller la egen inntekt overta. Det viktige er at overgangen er forutsigbar og avtalt: snakk om planen i god tid, slik at 18-åringen vet hva som gjelder framover og kan planlegge deretter.
Hvordan forbereder jeg ungdommen på å bo alene?
De siste årene hjemme er den beste muligheten til å øve på voksenøkonomi mens sikkerhetsnettet fortsatt er der. Utover lommepengene kan du gradvis introdusere de større temaene: hva et boligbudsjett består av, hva strøm og mat faktisk koster, hvordan en lønnsslipp ser ut, og hvorfor det lønner seg å ha en buffer.
La gjerne ungdommen ta ansvar for noe konkret og realistisk – for eksempel å handle inn til middager en uke på et gitt beløp, eller å holde oversikt over et eget «budsjett» for måneden. Slik praktisk trening, kombinert med flere års erfaring med å forvalte lommepenger, gir et godt grunnlag for å stå på egne ben. Se også hvordan vanene bygges over tid i budsjett for barn.
Hva med kredittkort, BankID og digital økonomi?
Fra fylte 18 år kan ungdommen i prinsippet ta opp egen kreditt, og da er det viktig at grunnlaget er på plass. Snakk om forskjellen på debet og kreditt, om hvor fort forbrukslån og kredittkortgjeld kan vokse, og om hvorfor det lønner seg å betale hele kredittkortregningen hver måned. Et kredittkort er et nyttig verktøy for den som har kontroll – og en felle for den som ikke har det.
De fleste på denne alderen har for lengst BankID, Vipps og eget kort, men den digitale tryggheten bør følges opp: hvordan kjenner man igjen svindel og phishing, hvorfor deler man aldri koder, og hvordan holder man oversikt når alt går automatisk? Dette er ikke lenger «lommepenger» i tradisjonell forstand, men det er den naturlige fortsettelsen – og den siste biten du kan hjelpe til med før ungdommen er helt på egen hånd.
Tips: Bruk de siste årene hjemme bevisst som «generalprøve» på voksenøkonomi. Det er en gave som varer livet ut – langt mer verdt enn selve beløpet.