Belønning kan motivere – eller det kan undergrave den indre motivasjonen du egentlig vil bygge. Forskjellen ligger i hvordan og når du bruker den. Her er hvordan du belønner på en måte som styrker barnet, i stedet for å lære det at alt har en pris.
Temaet er nært beslektet med spørsmålet om husarbeid bør gi betaling, og med hvordan du eventuelt bruker trekk og konsekvenser. Felles for alt sammen er ett prinsipp: penger og belønning bør kobles til innsats og avtaler – ikke brukes som et forhandlingskort i hverdagens små konflikter.
Hva er forskjellen på belønning og bestikkelse?
Den enkle tommelfingerregelen: en belønning avtales på forhånd og kommer etter en innsats – «klarer du å spare i en måned, spanderer vi en tur». En bestikkelse kommer derimot i øyeblikket for å stoppe en uønsket oppførsel – «her får du penger hvis du slutter å mase».
Det første lærer barnet å jobbe mot et mål. Det andre lærer det at dårlig oppførsel lønner seg – at den raskeste veien til en belønning er å lage litt bråk. Forskjellen virker liten i øyeblikket, men over tid former de to helt ulike vaner.
Hvorfor kan for mye belønning slå feil?
Når alt belønnes med penger eller premier, kan barnet slutte å gjøre ting av egen interesse og i stedet begynne å spørre «hva får jeg for det?». Fagfolk kaller dette at den ytre belønningen fortrenger den indre motivasjonen – lysten til å gjøre noe for sin egen skyld.
Et barn som leser for gleden av å lese, kan miste lysten hvis det plutselig får betalt per bok. Derfor bør penger og premier ikke være standardsvaret på alt du vil at barnet skal gjøre. Mye er bedre å forvente som en selvfølge, eller å motivere på andre måter.
Når fungerer belønning godt?
Belønning har absolutt sin plass – brukt riktig. Den fungerer godt når den er:
- Knyttet til konkrete, avtalte mål: Spare opp et beløp, fullføre en større jobb – jamfør ekstrajobber.
- En markering, ikke en betaling: Å feire at barnet nådde et sparemål, slik vi beskriver i lære barn å spare.
- Forutsigbar: Avtalt på forhånd, ikke et impulsivt «her, bare slutt».
- Rettet mot innsats: Du belønner at barnet prøvde og holdt ut, ikke bare resultatet.
Brukt slik blir belønning et verktøy som forsterker gode vaner, i stedet for å erstatte den indre motivasjonen.
Hvilke belønninger er bedre enn penger?
Mye av det som motiverer barn mest, koster ingenting: ros, oppmerksomhet, tid sammen, en hyggelig felles aktivitet. Å fremheve innsatsen – «jeg så at du sparte i stedet for å bruke alt med en gang, det var lurt gjort» – bygger stolthet og indre motivasjon bedre enn en pengeseddel.
Ikke-materielle belønninger har også den fordelen at de ikke kan «inflateres»: et barn som får ros og oppmerksomhet, blir ikke mindre motivert over tid slik det kan bli av stadig større pengebelønninger. Bruk derfor anerkjennelse og felles tid som førstevalg, og spar de konkrete belønningene til de store milepælene.
Hvordan roser jeg på en måte som virker?
God ros er konkret og rettet mot innsats og valg, ikke bare mot egenskaper eller resultat. «Du var flink til å vente og spare mot målet ditt» virker bedre enn et generelt «flink gutt» – fordi det forteller barnet nøyaktig hva det gjorde bra, og dermed hva det kan gjøre igjen.
Slik ros knytter den gode følelsen til selve handlingen – å spare, å prioritere, å holde ut – og gjør at barnet vil gjenta den. Det er en av de mektigste og billigste «belønningene» du har, og den kan brukes hver eneste dag.
Bør penger og oppførsel holdes adskilt?
Ja. Det tryggeste er å la lommepengene være faste og uavhengige av oppførsel, og heller bruke andre virkemidler for å håndtere atferd. Da unngår du at penger blir et forhandlingskort i hverdagskonflikter, og lommepengene får være det de skal: et verktøy for å lære økonomi.
Det samme gjelder den andre veien – å trekke i lommepengene som straff er sjelden lurt. Se trekk og konsekvenser for hvorfor, og hva som fungerer bedre.
Fungerer belønningssystemer og klistremerker?
Belønningssystemer – som et klistremerkeskjema der barnet samler merker mot en liten premie – kan fungere godt på kort sikt, særlig for yngre barn og for å få i gang en konkret, ny vane. Det visuelle og det å «samle» er motiverende, og en tydelig, avtalt premie gir noe å strekke seg mot.
Men slike systemer har en bakside: de virker best en avgrenset periode, mot et bestemt mål, og bør trappes ned når vanen sitter. Brukes de på alt, hele tiden, risikerer du at barnet bare gjør ting for merkenes skyld og mister den indre motivasjonen. Bruk dem derfor som en midlertidig start-hjelp for én konkret vane – ikke som en permanent måte å styre all atferd på.
Hvordan trapper jeg ned en belønning over tid?
Når vanen har begynt å sitte, er målet at den skal opprettholdes uten ytre belønning. Trapp ned gradvis i stedet for å kutte brått: gjør belønningen sjeldnere, gjør den mindre, eller gå over fra en konkret premie til ren ros og anerkjennelse. Da får den indre motivasjonen plass til å overta.
Et godt grep er å flytte fokuset fra premien til selve mestringen: «Se hvor flink du har blitt til dette – nå går det nesten av seg selv.» Slik knytter du den gode følelsen til handlingen i stedet for til belønningen, og barnet fortsetter den gode vanen fordi det selv vil, ikke fordi det venter noe igjen for det.
Kort sagt: Avtal belønning på forhånd og knytt den til innsats – aldri til å stoppe mas eller dårlig oppførsel der og da. Og husk at ros og tid sammen ofte virker bedre enn penger.