Ekstrajobber er en av de beste måtene å la barn tjene egne penger på, uten at de vanlige familiepliktene blir en forhandling. Poenget er at dette er større oppgaver utenom det daglige – noe barnet kan velge å ta på seg for å tjene litt ekstra ved siden av de faste lommepengene.
Slik kombinerer du det beste fra flere modeller: tryggheten i et fast grunnbeløp, og motivasjonen i å kunne påvirke egen økonomi gjennom innsats. Det er også en naturlig opptrapping – fra små oppgaver hjemme som liten, til ekte småjobber i nabolaget som tenåring.
Hvorfor er ekstrajobber en god idé?
Når barnet jobber for noe det ønsker seg, læres verdien av penger på ordentlig. Ingenting lærer hva en hundrelapp er verdt, som å ha jobbet for den. Ekstrajobber kobler innsats til inntekt uten ulempene ved å betale for alt husarbeid – nettopp den balansen vi anbefaler i husarbeid og lommepenger.
De fungerer også godt sammen med et fast grunnbeløp: barnet har en trygg «inntekt», men kan tjene mer hvis det vil. Det gir både forutsigbarhet og initiativ, og lærer barnet at man kan påvirke egen økonomi gjennom innsats.
Hvilke ekstrajobber passer for ulike aldre?
Yngre barn (ca. 6–9 år): Vanne blomster, hjelpe til i hagen, sortere pant, vaske lekene, koste inngangspartiet. Hold jobbene små, konkrete og overkommelige, så barnet opplever mestring.
Mellomtrinnet (ca. 10–12 år): Vaske bilen, rydde i boden, luke i bedet, måke snø, hjelpe til med større rengjøring. Nå kan barnet ta større ansvar og fullføre en jobb selvstendig fra start til slutt.
Tenåringer (13+): Klippe plenen, male gjerdet, hjelpe besteforeldre med praktiske ting, passe yngre søsken. Mange er nå også klare for betalte jobber utenfor hjemmet – mer om det under.
Hvordan setter jeg riktig betaling for en ekstrajobb?
Det viktigste er at betalingen står i et rimelig forhold til jobben, og at den er avtalt på forhånd. Tenk på hvor stor og hvor krevende oppgaven er, og hva som føles rettferdig for begge. For større jobber kan det være motiverende med en sum som faktisk monner mot et sparemål barnet har.
Bruk gjerne ekstrajobber bevisst når barnet sparer til noe spesielt: «Vil du nå sparemålet ditt raskere, kan du ta denne jobben.» Da kobles innsatsen direkte til noe barnet brenner for, og motivasjonen kommer av seg selv. Se hvordan dette spiller sammen med sparing i lære barn å spare.
Når kan barnet ta ekte småjobber utenfor hjemmet?
For ungdom er ekstrajobber et naturlig springbrett til virkelige småjobber: avisrunde, barnevakt, hundepass for naboen, gressklipping for andre, eller en sesongjobb. Egen lønn fra en ekte jobb er en av de sterkeste pengelærdommene som finnes, og kan helt eller delvis erstatte lommepengene.
Når dette blir aktuelt, er det greit å være klar over at det finnes regler for hvor mye og hva barn og unge kan jobbe, avhengig av alder, og at lønn over visse grenser kan ha skattemessig betydning. Sjekk gjeldende regler hos myndighetene når ungdommen begynner å tjene egne penger. Mer om overgangen i lommepenger 13–15 år og 16–18 år.
Hvordan gjør jeg ordningen ryddig?
Noen enkle prinsipper holder ekstrajobbene konfliktfrie:
- Avtal pris og forventning på forhånd – hva skal gjøres, hvor godt, og hva gir det?
- La det være frivillig – ekstrajobber er en mulighet, ikke en plikt
- Betal når jobben er gjort skikkelig – det lærer kvalitet og ansvar
- Hold hverdagspliktene utenfor – de er fortsatt gratis
- Vær tydelig på hva som er en «ekstrajobb» og hva som bare er å rydde etter seg selv
Hva om barnet ikke vil ta noen ekstrajobber?
Det er helt greit – ekstrajobber skal være frivillige. Da har barnet sitt faste grunnbeløp å forholde seg til, og får i stedet øve på å klare seg med det. Poenget med ekstrajobber er ikke å presse fram arbeid, men å gi en mulighet til den som ønsker mer enn grunnbeløpet.
Ofte kommer motivasjonen av seg selv den dagen barnet virkelig ønsker seg noe som koster mer enn det har. Da blir ekstrajobben plutselig attraktiv – og barnet oppdager selv koblingen mellom å jobbe og å ha råd. Det er en langt bedre lærdom enn om jobben var påtvunget.
Hvordan finner barnet ekstrajobber utenfor hjemmet?
For ungdom som vil tjene mer enn hjemmet kan tilby, finnes det mange muligheter i nærmiljøet. Klassikere er barnevakt, hundepass og gressklipping eller snømåking for naboer, besteforeldre og kjente. Mange begynner nettopp i sitt eget nabolag, der tilliten allerede er der og foreldrene har oversikt.
Oppmuntre ungdommen til å være litt frampå: spørre naboer, henge opp en lapp, eller si fra til familie og venner at den er tilgjengelig for småjobber. Det å ta initiativ og avtale en jobb selv er en verdifull læring i seg selv. Etter hvert kan det bli aktuelt med mer formelle deltidsjobber, noe vi er inne på i guiden for 16–18 år.
Hva med skatt og regler for barn som jobber?
Når barn og unge begynner å tjene egne penger, gjelder det noen regler det er greit å være klar over. Det finnes bestemmelser om hvor mye og hva mindreårige kan arbeide, avhengig av alder, og lønn over visse grenser kan ha skattemessig betydning. For de små, uformelle jobbene i nabolaget er dette sjelden noe tema, men for mer regelmessig eller formelt arbeid er det verdt å sjekke.
Gjeldende grenser og regler endres over tid, så sjekk det som gjelder nå hos Skatteetaten og Arbeidstilsynet når ungdommen begynner å jobbe mer fast. Selve det å forholde seg til slike regler – og kanskje en første lønnsslipp – er forresten en utmerket anledning til å snakke om hvordan voksenøkonomien fungerer.
Tips: La barnet selv foreslå en ekstrajobb når det sparer til noe spesielt. Da kobles egen innsats direkte til et mål barnet brenner for – og arbeidslysten kommer nesten av seg selv.