I småskolealder kan lommepenger bli en fast del av uka. Barnet forstår nå at penger tar slutt, kan telle dem selv, og begynner å ønske seg konkrete ting. Det er nesten den perfekte alderen for å begynne å øve på å spare.
Dette er også alderen der lommepenger virkelig begynner å gi mening som et læringsverktøy. Barnet er gammelt nok til å ta egne valg, men ungt nok til at feilene er små og ufarlige. Bruker du disse årene bevisst, legger du et solid grunnlag for de større summene og det større ansvaret som kommer i tenårene.
Hvor mye lommepenger til en 6–9-åring?
Et vanlig nivå er rundt 80–150 kroner i måneden, gjerne fordelt som et fast ukentlig beløp på 20–35 kroner. Hold deg i nedre del om lommepengene bare skal dekke litt ekstra som godteri og smått, og litt høyere om barnet skal begynne å betale for enkelte småting selv.
Mange lar beløpet følge alderen litt – en seksåring får mindre enn en niåring. Det gjør det forutsigbart og rettferdig. Kalkulatoren gir deg et forslag tilpasset alder, dekning og økonomi.
Hvorfor er en fast rytme så viktig?
Velg en fast lommepengedag og hold på den. Forutsigbarheten gjør at barnet kan planlegge: «Hvis jeg sparer det jeg får på søndag i tre uker, har jeg råd til det jeg vil ha.» Den enkle tankerekken er gull verdt, og den krever at pengene kommer til forutsigbar tid.
Ukentlig utbetaling passer fortsatt best i denne alderen – en hel måned er for lang tid for et barn på sju–åtte år. Mer om dette i ukentlig eller månedlig?
Hvordan lærer jeg barnet å spare?
Nå kan du introdusere ideen om å dele pengene: litt til å bruke nå, litt til å spare. Tre gjennomsiktige glass eller bokser – «bruke», «spare» og gjerne «gi bort» – gjør prinsippet konkret og synlig. Dette er en mild, lekende forløper til budsjett for barn.
Det aller viktigste er et konkret sparemål. «Spar for å spare» motiverer ingen, men «spar til den leken du har ønsket deg» motiverer mye. Hjelp barnet å regne ut hvor mange uker det tar å spare opp, så blir tålmodighet plutselig en konkret, oppnåelig ting. Mer i lære barn å spare.
Hva skjer når barnet bruker opp alt?
Det kommer til å skje – barnet bruker opp alt på en gang og angrer. Det er helt etter planen. Når det kjenner på at pengene er borte og at det må vente til neste uke, lærer det mer enn av all verdens formaninger.
Motstå derfor fristelsen til å gi forskudd eller fylle på. Den lille skuffelsen er en trygg og verdifull lærepenge i denne alderen, der summene er små. Trøst gjerne, men ikke redd barnet ut av konsekvensen – det er nettopp den som lærer.
Bør lommepengene kobles til oppgaver?
I denne alderen begynner mange å la barnet hjelpe til hjemme, og spørsmålet om penger for oppgaver dukker opp. Om det skal gi betaling eller ikke, er det delte meninger om – les den balanserte gjennomgangen i husarbeid og lommepenger.
Et vanlig og godt kompromiss er at vanlige oppgaver (rydde eget rom, dekke bord) er gratis fordi man er en del av familien, mens større jobber utenom det vanlige kan gi litt ekstra. Da slipper du at hverdagsplikter blir en forhandling, samtidig som barnet får erfare at man kan tjene penger på innsats.
Kontanter eller kort i denne alderen?
For de fleste 6–9-åringer er kontanter fortsatt best. De er konkrete og lette å forstå, og barnet ser pengene minke. Noen eldre barn i gruppen kan være klare for et enkelt barnekort med foreldrekontroll, men det haster ikke. Les avveiningen i kontant eller digitalt?
Hvor mye bør barnet få bestemme selv?
I småskolealder er det på tide å gi barnet ekte bestemmelsesrett over lommepengene – også når du er uenig i valget. Det er fristende å overstyre («ikke bruk alt på det der»), men da forsvinner mye av læringen. Et «dårlig» kjøp barnet selv angrer på, er en av de mest verdifulle og samtidig billigste lærepengene som finnes.
Sett gjerne noen ytre rammer av hensyn til trygghet og verdier, men la barnet styre innenfor dem. Følelsen av «dette er mine penger, og jeg bestemmer» er nettopp det som gjør at barnet engasjerer seg og lærer. Din rolle er å veilede og stille spørsmål, ikke å kontrollere hvert kjøp.
Hva gjør jeg hvis barnet maser om mer?
Mas om mer er helt normalt, og det beste svaret er rolig og forutsigbart. Et fast, begrunnet beløp som ikke endrer seg av mas, lærer barnet at penger ikke kommer av å gnåle. Hvis barnet ønsker seg noe det ikke har råd til, kan du snu det til en mulighet: «Det kan du spare til», eller «kanskje du kan tjene litt ekstra på en jobb».
Da blir svaret ikke bare et nei, men en åpning som lærer barnet at man kan jobbe og spare seg til ting man ønsker. Det er en langt bedre lærdom enn at mas lønner seg. Se ekstrajobber for barn for jobber som passer alderen.
Bør barnet ha en sparekonto allerede nå?
Det er ikke nødvendig, men det kan være fint. For mange i denne alderen holder det lenge med en gjennomsiktig sparegris, der pengene er synlige og konkrete. Når sparingen begynner å bli for stor for grisen, eller barnet sparer mot noe dyrt, kan en egen sparekonto være et naturlig neste steg.
En konto gir også en mild introduksjon til hvordan banken fungerer, og til at penger kan «vokse» litt med renter. Men det haster ikke – det viktigste i denne alderen er at sparingen er synlig og knyttet til et mål barnet bryr seg om.
Tips: Hjelp barnet sette seg ett konkret sparemål – en leke eller et spill det virkelig ønsker seg. Ingenting motiverer sparing som et tydelig mål man kan se fram mot.