At barnet sparer alt og knapt bruker lommepengene er som regel et godt tegn, ikke et problem. Sparelyst er en ferdighet mange voksne skulle ønske de hadde. Men en helt sunn balanse innebærer også at man tør å bruke penger på noe man har glede av. Her ser vi på hvorfor noen barn sparer alt, når det eventuelt er verdt et nærmere blikk, og hvordan du varsomt hjelper barnet til balanse.
Er det et problem at barnet ikke bruker pengene?
I de aller fleste tilfeller: nei. Vi snakker mye om barn som bruker for mye, lar pengene «brenne i lomma» og kjøper det første og beste. Et barn som i stedet legger pengene til side, har allerede en egenskap som er gull verdt – evnen til å utsette belønning. Det er en av de sterkeste prediktorene for god økonomi senere i livet.
Så pust med magen. Et barn som sparer, er ikke et barn med et problem; det er et barn med en styrke. Det eneste du bør være litt oppmerksom på, er om sparingen kommer fra glede og mål – eller fra en vond følelse av at det er ubehagelig å bruke penger i det hele tatt. Det er forskjellen vi ser nærmere på lenger ned.
Hvorfor sparer noen barn alt?
Barn sparer av mange ulike grunner, og de fleste er helt sunne. Noen har et tydelig mål de jobber mot – noe stort og dyrt de virkelig ønsker seg – og da gir det jo god mening å ikke bruke pengene på småtteri underveis. Andre liker rett og slett følelsen av at summen vokser; det å se tallet bli større er en belønning i seg selv.
Noen barn er også av natur mer forsiktige og liker tryggheten i å ha en buffer. Og noen har kanskje bare ikke funnet noe de synes er verdt å bruke pengene på ennå. Alle disse forklaringene er udramatiske. Vil du forstå barnets motivasjon bedre, er den beste veien å spørre – på en nysgjerrig, ikke-vurderende måte, slik vi beskriver i snakke med barn om penger.
Er «gjerrighet» noe å bekymre seg for?
«Gjerrig» er et hardt ord å sette på et barn, og det er sjelden treffende. Det et barn som sparer mye gjør, er som oftest ganske enkelt å være forsiktig med pengene sine – en dyd, ikke en lyte. Vær varsom med merkelapper: barn hører hva vi kaller dem, og et barn som får høre at det er «gjerrig», kan både bli såret og forvirret av at en god vane plutselig blir omtalt som noe negativt.
Det som derimot er verdt litt oppmerksomhet, er hvis sparsommeligheten går ut over barnet selv eller andre på en uheldig måte – for eksempel hvis det aldri unner seg noe det egentlig har lyst på, eller aldri vil dele. Da handler det ikke om å «kurere gjerrighet», men om å hjelpe barnet å finne en sunnere balanse. Forskjellen mellom forsiktig sparing og en vond knipethet ligger i følelsen bak, ikke i kontoutskriften.
Hvordan lære en sunn balanse mellom å spare og å bruke?
Den sunneste holdningen til penger er ikke å spare alt, og ikke å bruke alt, men å gjøre litt av begge bevisst. En enkel modell mange familier liker, er å dele pengene i tre: noe til å bruke nå, noe til å spare mot et mål, og noe til å gi bort. For en sparer er det «bruke nå»-delen som kan trenge litt oppmuntring.
Du kan hjelpe barnet å se at penger også er et verktøy for glede og opplevelser, ikke bare noe man samler på. Snakk om hva som faktisk gjør barnet glad, og hvordan litt av pengene kan brukes på nettopp det – uten dårlig samvittighet. Grunnlaget for hele denne balansen legger vi i lære barn å spare, som handler like mye om hvorfor man sparer som om selve sparingen.
Bør jeg oppmuntre barnet til å bruke litt?
Forsiktig, ja. Det kan høres rart ut å oppmuntre et barn til å bruke penger, men poenget er å vise at det er helt greit – og til og med fint – å unne seg noe man har spart til. Du kan for eksempel foreslå at barnet bruker en liten del av sparepengene på noe det virkelig har lyst på, mens resten får stå. Da får barnet kjenne på gleden ved å bruke, uten å gi slipp på tryggheten i å spare.
Vær varsom med å presse. Hvis du maser på at barnet «må» bruke pengene, kan du utilsiktet skape nettopp den uroen rundt penger du vil unngå. Mål er ikke å få barnet til å bruke mer, men å vise at både det å spare og det å bruke kan være gode valg. La barnet beholde kontrollen over sine egne penger – det er en hjørnestein i all økonomisk oppdragelse.
Når kan overdreven sparing bli usunt?
For et lite mindretall av barn kan sparingen handle mindre om glede og mer om uro – en følelse av at det er direkte ubehagelig å skille seg med penger, selv til noe barnet egentlig ønsker seg. Tegn kan være at barnet blir tydelig stresset eller lei seg ved tanken på å bruke noe som helst, aldri unner seg noe, eller virker engstelig for at pengene skal ta slutt selv om det ikke er noen grunn til det.
Hvis du kjenner igjen dette, handler det ikke om økonomi lenger, men om en følelse som er verdt å møte med varme. Snakk rolig med barnet om hva det tenker rundt penger, og hjelp det å se at det er trygt å bruke litt. Vi gir ingen diagnoser her – og det bør heller ikke du. Men blir uroen vedvarende eller stor, er det helt på sin plass å snakke med helsesykepleier eller fastlege, akkurat som ved andre ting som tynger et barn. De aller fleste sparende barn er det derimot ingenting galt med.
Hvordan kan det å gi og dele hjelpe?
For et barn som synes det er vanskelig å bruke penger, kan det å gi være en uventet fin inngang til en sunnere balanse. Når barnet opplever gleden ved å gi en liten gave eller bidra til noe det bryr seg om, knyttes penger til en god følelse i stedet for bare til «å miste» noe. Det kan mykne opp et litt for stramt forhold til egne penger.
Du trenger ikke gjøre det stort. En liten gave til en venn, noe til en innsamling barnet selv synes er viktig, eller å spleise på noe fint til familien – alt sammen lar barnet kjenne at penger kan skape glede også for andre. Vi går nærmere inn på dette i lære barn å gi. For en ivrig sparer kan nettopp giverdelen være den brikken som gjør pengeforholdet helt og rundt.
Hvordan snakke om penger med en «sparer»?
Tonen betyr alt. Begynn med å anerkjenne det barnet er god til: «Så fint at du klarer å spare – det er det mange voksne som sliter med!» Når barnet kjenner at sparelysten blir sett som noe positivt, blir det mye lettere å snakke videre om balansen, uten at det føles som kritikk. Still åpne spørsmål om hva barnet sparer til, og hva det kunne tenke seg å bruke litt på.
Unngå å gjøre det til et problem som skal «fikses.» Et barn som hører at sparingen er feil, kan bli forvirret og lukke seg. I stedet kan du være nysgjerrig sammen med barnet på hva penger egentlig er til for – både å trygge, å glede og å dele. Hvordan du legger opp slike samtaler, går vi grundig gjennom i snakke med barn om penger. Et lite budsjett for barn kan dessuten være et fint, konkret utgangspunkt: det viser svart på hvitt at det er rom for både å spare, bruke og gi.
Kort sagt: Et barn som sparer alt har en styrke, ikke et problem. Ros sparelysten, og hjelp varsomt fram en balanse der barnet også tør å bruke litt og gjerne gi litt. Bare hvis sparingen ser ut til å komme fra uro framfor glede, er det grunn til å se nærmere – og da med varme, ikke kritikk.