Sparing blir abstrakt for barn – helt til den knyttes til noe de virkelig ønsker seg. Et godt sparemål er hemmeligheten: det gjør hver krone som spares til et skritt nærmere noe konkret og gøy. Her er hvordan dere setter mål som holder hele veien.
Hvorfor er sparemål så viktig for barn?
For et barn er «spar for å spare» nesten umulig å motivere seg for. «Spar til det spillet du har ønsket deg» er noe helt annet. Et tydelig mål gir sparingen mening og retning, og gjør at barnet faktisk orker å holde igjen i hverdagen.
Sparemål lærer også barnet den viktigste økonomiske ferdigheten av alle: å utsette en belønning. Hver gang barnet velger å vente og spare videre i stedet for å bruke alt med en gang, styrkes denne evnen – og den henger tett sammen med god økonomi resten av livet.
Hva er et godt sparemål for et barn?
Et godt sparemål er konkret, ønsket av barnet selv, og mulig å nå innen rimelig tid. Det bør være barnets eget mål, ikke ett du har bestemt – eierskap er det som driver motivasjonen. Det kan være alt fra en leke eller et spill til en sykkel eller noe til en hobby.
Sett gjerne et mål som krever litt innsats, men ikke så mye at det føles uoppnåelig. For de yngste bør målet kunne nås på noen uker; for eldre kan det strekke seg over måneder. Hjelp barnet å finne ut hva tingen koster, så blir målet konkret fra start.
Hvordan gjør jeg sparemålet konkret og synlig?
Synlighet er sterkt motiverende. En gjennomsiktig sparegris, et glass, eller en enkel «sparetermometer»-tegning på kjøleskapet der barnet fargelegger framgangen, gjør målet levende. Barnet ser pengene nærme seg, og det holder gnisten oppe.
For eldre barn kan en sparekonto eller en app med sparemål gjøre samme nytte – mange apper viser en framdriftslinje mot målet. Et bilde av tingen barnet sparer til, hengt et synlig sted, er et enkelt og effektivt triks.
Kortsiktige eller langsiktige mål – hva passer?
Begge deler har sin plass, og de trener ulike ting. Kortsiktige mål (noen uker) passer de yngste og gir rask mestringsfølelse. Langsiktige mål (måneder eller mer) passer eldre barn og trener tålmodighet og planlegging på et høyere nivå.
En fin modell er å ha ett kortsiktig og ett langsiktig mål samtidig, slik at barnet både opplever hyppige seire og lærer å spare mot noe stort. Det aller mest langsiktige – penger som skal stå i mange år – kan på sikt passe i fond heller enn på sparekonto.
Hvordan holder barnet motivasjonen oppe?
Feir delmål underveis. Når barnet er halvveis, så si det høyt og gjør et nummer av det – framgang motiverer. Snakk jevnlig om målet, og knytt sparingen til det: «nå har du spart nok til halve sykkelen!»
Du kan også vurdere å «matche» litt av sparingen, eller la barnet tjene ekstra på en ekstrajobb når det virkelig vil nå målet raskere. Da kobles egen innsats direkte til drømmen, og motivasjonen kommer nesten av seg selv.
Hva gjør jeg når barnet vil bruke opp sparepengene?
Det er barnets penger, så til slutt er det barnets valg. Men du kan hjelpe det å tenke seg om: «Er du sikker? Da må du begynne på nytt mot sykkelen.» Noen ganger lærer barnet mest av å gi opp målet og angre – andre ganger holder en vennlig påminnelse.
Unngå å overstyre helt. Målet er at barnet selv skal eie avveiningen mellom å bruke nå og å vente mot noe større. Det er nettopp denne avveiningen som er hele læringen i å spare.
Bør barnet ha flere sparemål samtidig?
For de yngste er ett mål av gangen lettest. Etter hvert som barnet blir eldre, kan det godt ha flere – for eksempel ett gøyalt kortsiktig mål og ett mer langsiktig. Da øver barnet på å fordele sparingen, akkurat som i et lite budsjett.
Pass bare på at det ikke blir så mange mål at ingen av dem nås. To–tre mål er rikelig. Blir det for spredt, mister barnet følelsen av framgang, som er det viktigste drivstoffet for å fortsette å spare.
Hva er forskjellen på et sparemål og en ønskeliste?
En ønskeliste er alt barnet kunne tenke seg; et sparemål er den ene tingen barnet bestemmer seg for å jobbe mot nå. Forskjellen er viktig. En lang ønskeliste kan virke overveldende og føre til at barnet sprer pengene tynt utover mange ting uten å nå noe som helst.
Hjelp derfor barnet å velge ett mål av gangen fra ønskelisten. Da blir sparingen fokusert, og barnet opplever den gode følelsen av faktisk å komme i mål. Resten av ønskelisten kan vente på tur – og ofte oppdager barnet underveis at det egentlig ikke ville hatt alt likevel, som i seg selv er en nyttig lærdom om lyst og prioritering.
Hvordan bruker vi sparemål i et lite budsjett?
Sparemål og budsjett henger tett sammen. Når barnet vet hva det sparer til, blir det mye lettere å sette av en fast del til sparing i et enkelt budsjett. Sparemålet gir budsjettet en hensikt – «spare»-delen er ikke bare en abstrakt regel, men veien til noe konkret barnet vil ha.
En fin øvelse er å regne sammen: «Hvis du sparer denne delen hver uke, hvor lang tid tar det til du når målet?» Da kobles budsjett, tålmodighet og mål sammen til noe håndfast. Barnet ser svart på hvitt at det å sette av litt jevnlig faktisk fører fram – en innsikt som er like nyttig for voksne som for barn.
Tips: Heng opp et bilde av det barnet sparer til, rett ved sparegrisen eller på kjøleskapet. Et synlig mål er et av de enkleste og mest effektive sparetriksene som finnes.