Fondssparing er en av de vanligste måtene å la barnets langsiktige sparepenger vokse over tid. Her tar vi det praktiske: hvordan dere kommer i gang, hva dere bør tenke på, og hvordan barnet kan være med – fram til det selv kan overta som myndig.
Hva er fondssparing til barn?
Fondssparing betyr at dere jevnlig setter et beløp i ett eller flere fond – altså en kurv av mange selskaper – og lar det stå og vokse over mange år. Tanken er langsiktighet: pengene skal ikke brukes med det første, men bygge seg opp mot framtidige mål som studier, førerkort eller bolig.
For barn er fondssparing særlig aktuelt nettopp fordi tidshorisonten er så lang. Jo flere år pengene får stå, jo mer kan renters rente virke. Er du usikker på om fond er riktig framfor sparekonto, les fond eller sparekonto først.
Bør sparingen stå i barnets eller foreldrenes navn?
Dette er et viktig valg, og begge deler har for- og motargumenter. Sparer dere i barnets navn, blir pengene formelt barnets, og barnet overtar full råderett ved fylte 18 år. Det er ryddig og tydelig, men betyr at dere ikke lenger styrer pengene når barnet blir myndig.
Sparer dere på egen konto øremerket barnet, beholder dere kontrollen og kan bestemme når og hvordan pengene gis videre – men da er det formelt deres penger, med det det innebærer. Hva som passer best avhenger av familiens situasjon og ønsker, og det kan også ha skatte- og arvemessige sider. Sjekk gjeldende regler, og vurder å rådføre deg med banken eller en uavhengig rådgiver.
Hvordan kommer vi i gang?
Selve oppstarten er som regel enkel:
- Bestem formål og tidshorisont – hva skal pengene brukes til, og når?
- Velg om sparingen skal stå i barnets eller foreldrenes navn
- Velg ett eller noen få brede fond med lave kostnader
- Sett opp en fast månedlig spareavtale, gjerne et beløp dere ikke merker så godt
- La det stå – og motstå fristelsen til å gjøre stadige endringer
Det meste ordnes i nettbanken eller hos en fondstilbyder. Velg et beløp som passer familiens økonomi og som tåler å stå urørt i mange år.
Hvorfor månedlig sparing?
Å spare et fast beløp hver måned – ofte kalt månedssparing – har en stor fordel: dere kjøper fondsandeler jevnt, både når kursene er høye og lave. Dermed slipper dere å bekymre dere for å «time» markedet, noe selv proffe investorer sjelden klarer.
Over tid jevner dette ut svingningene og gjør sparingen forutsigbar og enkel. Det er også en vane som er lett å holde: når avtalen først er satt opp, går sparingen av seg selv. Jevnhet og langsiktighet slår nesten alltid forsøk på å være smart med timingen.
Hva slags fond passer for lang sparing?
Vi anbefaler ikke konkrete produkter, men generelt egner brede fond med lave kostnader seg godt for langsiktig sparing til barn. «Bredt» betyr at fondet eier mange selskaper, gjerne spredt over flere bransjer og land, slik at risikoen ikke henger på noen få. «Lave kostnader» betyr at mindre av avkastningen spises opp av gebyrer.
Jo lengre tidshorisont, jo mer svingninger tåler sparingen, og mange velger derfor brede aksjefond til de helt langsiktige målene. Sett deg inn i fondets risiko og kostnader før du velger, og sjekk gjeldende vilkår hos tilbyderen. Mer om risiko i lære barn om risiko.
Hva med skatt og uttak?
Skattereglene for fondssparing avhenger blant annet av om sparingen står i barnets eller foreldrenes navn, og av hvilken kontotype som brukes. Gevinst skattlegges normalt når pengene tas ut, ikke underveis. Reglene endres over tid og kan være kompliserte, særlig for sparing i barns navn.
Derfor: sjekk alltid gjeldende regler hos Skatteetaten, og spør banken eller en uavhengig rådgiver hvis du er usikker. Dette nettstedet gir generell informasjon, ikke skatte- eller investeringsrådgivning. Planlegg gjerne uttak i god tid, så pengene er trygt plassert når de faktisk skal brukes.
Hvordan involverer vi barnet?
Selv om dere foreldre styrer kontoen, kan barnet i høyeste grad være med å lære. La barnet være med å se sparingen, snakk om hva fondet eier, og bruk det som en konkret anledning til å forklare renters rente og langsiktighet. Da bygger dere forståelse, ikke bare en konto.
For eldre barn kan dere se på utviklingen sammen noen ganger i året – men ikke for ofte, og alltid med vekt på det lange løpet. Målet er at barnet skal forstå hvorfor dere gjør dette, slik at det kan føre sparingen videre selv som voksen.
Hva skjer når barnet blir 18?
Står sparingen i barnets navn, overtar barnet full råderett ved fylte 18 år. Da er det lurt å ha forberedt overgangen i god tid: snakk om hva pengene er tenkt til, og hjelp ungdommen å legge en plan, slik at de ikke uten videre brukes opp. Et barn som har vært involvert i sparingen gjennom oppveksten, er mye bedre rustet til å forvalte den klokt.
Dette er også et naturlig tidspunkt for ungdommen til å ta over investeringen selv, og kanskje begynne med BSU hvis den har egen inntekt. Se hvordan dette passer inn i veien mot egen økonomi i lommepenger 16–18 år.
Hvor mye bør vi spare i fond til barnet?
Det finnes ingen fasit – det viktigste er at beløpet er bærekraftig og kan stå urørt i mange år. Et lite, fast månedlig beløp dere knapt merker, blir takket være tid og renters rente til en overraskende stor sum over et par tiår. Jevnheten betyr mer enn størrelsen.
Tilpass beløpet til familiens økonomi, og velg heller et lavere beløp dere klarer å holde fast ved, enn et høyt beløp dere må kutte når økonomien strammer til. Dere kan alltid øke sparebeløpet senere, for eksempel når inntekten vokser. Det avgjørende er å komme i gang og holde det gående.
Forbehold: Fondssparing innebærer risiko, og avkastning er ikke garantert. Regler for skatt, sparing i barns navn og kontotyper varierer og endres over tid. Vi anbefaler ikke konkrete produkter. Dette er generell informasjon, ikke individuell økonomisk rådgivning – sjekk gjeldende regler hos Skatteetaten og din bank.