Femten år er siste år på ungdomsskolen for de fleste, og et år med flere praktiske endringer. Vipps-profilen blir en vanlig profil uten foreldrestyring, mange tar sin første deltidsjobb, og videregående skole venter. Lommepengene bør derfor dekke mer, og ungdommen bør styre mer av dem selv.
Lommepenger 15 år – kort fortalt
Veiledende beløp: 400–500 kr i måneden (ca. 90–115 kr i uka)
Dekker typisk: fritid og sosiale aktiviteter, deler av klærne, mobilbidrag, transport og sparing
Viktigste læring dette året: å ha full kontroll på egen digital økonomi – uten at foreldrene ser alt
Hvor mye lommepenger bør en 15-åring få?
Et vanlig nivå for en femtenåring er 400–500 kroner i måneden, omtrent 90–115 kroner i uka. Det er øverst i spennet for 13–15-åringer. Beløpet passer når foreldrene fortsatt betaler klær, utstyr og fritidsaktiviteter, og lommepengene går til det sosiale og egne ønsker.
Mange familier går over til en større kontoavtale rundt denne alderen, der ungdommen får et høyere beløp og dekker mer selv – for eksempel klær, mobil og transport. Da kan det samlede beløpet bli 1 000 kroner eller mer. Les mer i lommepenger 16–18 år.
Hva skjer med Vipps når barnet fyller 15?
Den foreldrestyrte Vipps-løsningen avsluttes automatisk når barnet fyller 15 år. Profilen blir da en vanlig Vipps-profil, og foreldrene mister innsynet i betalinger og meldinger. Både foreldre og barn får beskjed på forhånd.
Det er en god anledning til å snakke om ansvar: Nå er det ungdommen selv som har oversikten. Snakk om svindel, om å aldri vippse penger til ukjente, og om at det alltid er lov å be om hjelp. Les mer i Vipps for barn.
Bør vi gå over til kontoavtale ved 15 år?
Mange familier gjør det rundt 15–16 år. En kontoavtale betyr at ungdommen får et større fast beløp, gjerne inkludert klær, mobil og fritid, og må få det til å strekke til. Det er den beste forberedelsen til å bo for seg selv.
Start gjerne med en prøveperiode på tre måneder. Gå gjennom hva beløpet skal dekke, og evaluer etterpå. Tips til hvordan dere lager en god avtale, finner du i lommepengeavtale.
Kan en 15-åring jobbe mer enn yngre ungdom?
Reglene for arbeid er strengest for dem under 15 år og skolepliktige. Etter fylte 15 år og etter at skoleplikten er over, kan ungdom jobbe mer, men fortsatt med begrensninger fram til 18 år – blant annet på nattarbeid og farlig arbeid. Sjekk alltid gjeldende regler hos Arbeidstilsynet.
Med frikort kan ungdommen tjene opptil 100 000 kroner i året uten skatt. Se frikort for ungdom og ungdom og første jobb.
Hvordan forbereder vi 15-åringen på videregående?
På videregående øker utgiftene igjen: busskort, mat i kantinen, utstyr, kanskje bøker, og et enda mer aktivt sosialt liv. Noen flytter også på hybel. Bruk det siste året på ungdomsskolen til å øve på et realistisk budsjett, gjerne med de utgiftene som venter.
Elever på videregående kan ha rett til stipend fra Lånekassen, blant annet utstyrsstipend. Sjekk hva som gjelder for ungdommen deres. Se også lommepenger 16–18 år.
Bør en 15-åring spare til noe stort?
Femtenåringen kan ha store mål: førerkort, moped, en reise eller en PC til videregående. Å sette et konkret sparemål med en tidsplan er en god øvelse. Kombinasjonen av lommepenger, konfirmasjonspenger og egen lønn kan bli en betydelig sum.
Langsiktige penger kan plasseres i fond eller på en sparekonto med god rente. BSU gir først skattefordel når ungdommen har inntekt og betaler skatt. Les mer i BSU for barn og ungdom.
Hva gjør vi hvis 15-åringen bruker for mye?
Ungdom som har fått frihet, kan bruke mer enn de burde. Det er en naturlig del av læringen. Ikke redd ungdommen hver gang pengene tar slutt, men snakk om hva som skjedde og hva som kan gjøres annerledes. Konsekvensen er den beste læreren.
Vær likevel oppmerksom på tegn til større problemer, som gjeld til venner, spill med penger eller «kjøp nå, betal senere». Les mer i ungdom og gjeld.
Bør vi gi 15-åringen ansvar for faste regninger?
Femtenåringen er gammel nok til å ha ansvar for én eller to faste regninger, for eksempel mobilabonnementet eller en strømmetjeneste. Overfør pengene som en del av lommepengene, og la ungdommen selv sørge for at regningen blir betalt. Det trener på en viktig vane: at noen penger er «brukt» allerede før man får lyst på noe.
Start med én regning og en tydelig avtale om hva som skjer hvis den ikke blir betalt. Det er bedre å glemme en mobilregning på 300 kroner som femtenåring enn en husleie på 8 000 som tjueåring. Se også budsjett for barn.
Hvordan snakker vi om pengespill og risiko med en 15-åring?
Pengespill har 18-årsgrense, men femtenåringer møter likevel spill med penger – gjennom lootbokser, venner som spiller, reklame og nettsteder som ikke følger norske regler. Snakk åpent om hvordan pengespill er laget for at spilleren skal tape over tid, og om hvorfor noen utvikler problemer.
Det er også en god alder for å snakke om forskjellen på investering og spekulasjon – for eksempel kryptovaluta og «bli rik raskt»-tips på sosiale medier. En femtenåring som forstår risiko, er bedre rustet. Les mer i lære barn om risiko.
Hvordan lærer 15-åringen å lage et årsbudsjett?
Et månedsbudsjett er bra, men noen utgifter kommer bare én gang i året: julegaver, sommerferie, utstyr til skolestart og bursdager i familien. En femtenåring kan lære å se ett år fram i tid og sette av litt hver måned til disse store postene.
Sett dere ned i januar og lag en liste over årets store utgifter. Del summen på tolv, og avtal at ungdommen setter av det beløpet hver måned. Da blir desember mye mindre stressende.
Hva skjer når barnet fyller 16?
Seksten år betyr videregående for de fleste, og ofte et skifte mot egen økonomi. Se lommepenger 16–18 år, eller hele gruppen i lommepenger 13–15 år.