En deltidsjobb ved siden av studiene gir mer å rutte med, arbeidserfaring på CV-en og et nettverk som kan bli verdifullt etter endt utdanning. Men den har også noen fallgruver: Tjener du for mye, kan du miste deler av stipendet fra Lånekassen, og studenter er en yndet målgruppe for falske jobbtilbud. Her er det du bør vite før du takker ja.
Hvor mye kan du tjene som student uten å miste stipend?
Lånekassen gjør om inntil 40 prosent av basislånet til stipend, men bare hvis inntekten og formuen din er under bestemte grenser. For 2026 er inntektsgrensen 234 821 kroner hvis du har lån og stipend hele året. Har du støtte i sju måneder eller mindre i løpet av året, er grensen 587 053 kroner. Formuesgrensen for ugifte er 534 225 kroner.
Tjener du mer enn grensen, mister du ikke hele stipendet med en gang. Stipendet reduseres gradvis etter hvor mye du har tjent over grensen. Omgjøringen skjer per kalenderår, etter skatteoppgjøret, så inntekten fra en sommerjobb i juli teller med i samme regnestykke som deltidsjobben i høstsemesteret.
For de fleste med en vanlig deltidsjobb på 10–15 timer i uka er grensen god å ha: Med en timelønn på rundt 200 kroner og 12 timer i uka gjennom hele året havner man på omtrent 125 000 kroner, godt under grensen. Det er først når man kombinerer mye deltid med en lang og godt betalt sommerjobb at det kan bli trangt.
Husk: For full omgjøring må du også bestå like mye utdanning som du har fått støtte til – for eksempel 60 studiepoeng i et fulltidsår – og du må bo borte fra foreldrene. En jobb som går ut over eksamen, kan altså koste mer enn den gir.
Hvor mye kan du tjene uten å betale skatt?
Tjener du 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, skal du ikke betale skatt, ifølge Skatteetaten. Er du 13 år eller eldre og forventes å tjene under grensen, får du automatisk frikort. Mange studenter som bare jobber litt, kan derfor beholde hele lønnen.
Regner du med å tjene mer enn 100 000 kroner, skal du ha et vanlig skattekort i stedet, og da trekkes det skatt etter vanlige regler. Har du frikort og tjener mer enn det beløpet som er oppgitt for den arbeidsgiveren, må arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av lønnen. Ser du at du kommer til å passere grensen, bør du derfor endre skattekortet hos Skatteetaten så snart som mulig. Ellers kan du få restskatt året etter, akkurat når du minst trenger det. Satsene og grensene kan endres fra år til år, så sjekk alltid det gjeldende året.
Trenger du skattekort som student?
Ja, alle som får lønn, trenger et skattekort eller et frikort, men du trenger sjelden å gjøre noe selv. Skatteetaten lager det automatisk, og arbeidsgiveren henter det elektronisk. Det du bør gjøre, er å logge inn hos Skatteetaten og sjekke at inntekten som er lagt til grunn, stemmer med det du faktisk regner med å tjene.
Har du flere arbeidsgivere samtidig, er det ekstra viktig å følge med. Hver arbeidsgiver ser bare sin egen lønn, og det er lett å passere frikortgrensen uten at noen av dem trekker skatt. Har du ikke hatt jobb før, kan du lese om det helt grunnleggende i artikkelen om ungdom og første jobb.
Hvor mange timer bør du jobbe ved siden av studiene?
Det finnes ingen fasit, men et fulltidsstudium er ment å tilsvare en full arbeidsuke. Mange studenter opplever at 8–15 timer i uka er det de klarer uten at studiene lider, mens 20 timer eller mer fort blir tungt i eksamensperioden. Det viktigste er at jobben er fleksibel: Kan du bytte vakter før en innlevering, og få fri i eksamensperioden?
Tenk også på hva jobben gir utover pengene. En relevant deltidsjobb kan være verdt mer enn en litt bedre betalt jobb som ikke har noe med fagfeltet ditt å gjøre. Mange studenter får sin første faste stilling gjennom en arbeidsgiver de jobbet for under studiene.
Hvilke deltidsjobber passer for studenter?
- Butikk og servering – ofte kveld og helg, lett å bytte vakter, men kan være slitsomt i eksamensperioden.
- Studentassistent eller seminarleder ved studiestedet – relevant, fleksibelt og godt for CV-en.
- Kundeservice og telefonsalg – mange tilbyr korte vakter og hjemmekontor.
- Helse og omsorg – populært blant sykepleie- og medisinstudenter, med gode kveldstillegg.
- Leksehjelp og barnepass – fleksibelt og godt betalt per time.
- Bemanningsbyrå – du takker ja til vaktene som passer deg.
Uansett jobb har du rett på en skriftlig arbeidsavtale, og du skal få feriepenger – vanligvis 10,2 prosent av lønnen året før. Får du ikke arbeidsavtale, er det et varsel i seg selv.
Hvordan kjenner du igjen et falskt jobbtilbud?
Studenter på jakt etter deltidsjobb er en åpenbar målgruppe for svindlere. Det klassiske mønsteret starter med et jobbtilbud som virker for godt til å være sant, gjerne fra et ukjent nummer eller en profil på sosiale medier. Så vil «arbeidsgiveren» flytte samtalen til Telegram eller WhatsApp, og til slutt kommer kravet: Du må betale for opplæring, utstyr eller en «investering» før du kan begynne – eller du skal ta imot penger på kontoen din og sende dem videre.
Faresignalene er stort sett de samme hver gang:
- Du må betale noe før du får jobben eller lønnen.
- Lønnen er urimelig høy for en enkel oppgave, som å «like» videoer eller rangere produkter.
- Samtalen flyttes bort fra e-post og telefon til en chatte-app.
- Du blir bedt om BankID, kontonummer eller bilde av legitimasjon tidlig i prosessen.
- Du skal ta imot og videresende penger – det kalles pengemuling, og du kan selv bli straffeforfulgt.
Den beste motgiften er gammeldags: Ring bedriften på et nummer du finner på bedriftens egen nettside, og spør om stillingen finnes. Vi har skrevet mer om akkurat dette, og om verktøy som gjør det enkelt å ringe fra laptopen mens stillingsannonsen ligger åpen, i Studentens digitale overlevelsespakke.
Hva gjør du hvis du har blitt lurt?
Har du betalt penger, gitt fra deg kontoopplysninger eller tatt imot penger fra ukjente, må du handle raskt:
- Kontakt banken din med en gang, sperr kort og BankID om nødvendig, og spør om betalingen kan stoppes.
- Bytt passord på e-post og andre kontoer hvis du har delt innloggingsinformasjon.
- Anmeld forholdet til politiet. Det er viktig også hvis beløpet er lite, og banken vil ofte be om det.
- Ta skjermbilder av annonsen, samtalene og betalingene før svindlerne sletter dem.
Ikke la skam hindre deg i å si fra. Svindlerne er profesjonelle, og det å bli lurt sier ingenting om hvor smart du er.
Hva bør du gjøre med pengene du tjener?
Lønn fra en deltidsjobb er en ypperlig anledning til å bygge en buffer, noe få studenter har. Et mål for mange er en sparekonto med en til to månedslønner, slik at en ødelagt PC eller en uventet regning ikke ender som kredittkortgjeld. Les mer om fellene i ungdom og gjeld.
Har du egen skattepliktig inntekt, kan du også spare i BSU og få skattefradrag – til og med det året du fyller 33. Det er en av de beste spareordningene unge har, og den passer godt sammen med en deltidsjobb. Se BSU og sparing til bolig for vilkårene. Er du forelder og lurer på hvor mye du bør bidra med ved siden av jobben, har vi skrevet om lommepenger til student.
Forbehold: Regler for stipend, skatt og frikort fastsettes av Lånekassen og Skatteetaten og endres årlig. Eksemplene på timer og lønn er illustrasjoner. Dette er generell informasjon, ikke individuell rådgivning.