Lommepenger til student: bør foreldre bidra, og hvor mye?

Sist oppdatert oktober 2026 · Av Lommepenger.coms redaksjon

Når barnet flytter hjemmefra for å studere, får mange foreldre et nytt spørsmål: Skal vi fortsatt gi lommepenger? Lån og stipend fra Lånekassen er laget for å dekke et nøkternt studentliv, men husleie i de store byene, pensumbøker og en uforutsett tannlegeregning kan gjøre regnestykket trangt. Her ser vi på hva studenten faktisk har å rutte med, hvor mye det er vanlig at foreldre bidrar med – og hvordan dere kan gjøre det uten at studenten mister den økonomiske selvstendigheten.

Hvor mye penger har en student å leve for i 2026?

Utgangspunktet for de fleste heltidsstudenter er basislånet fra Lånekassen. For studieåret 2026–2027 er det på 15 488 kroner i måneden, utbetalt den 15. hver måned i elleve måneder – til sammen 170 368 kroner for året. Inntil 40 prosent av basislånet kan senere gjøres om til stipend, men bare hvis studenten bor borte fra foreldrene, består eksamenene og holder seg under inntekts- og formuesgrensene.

Det betyr at studenten i praksis lever av lånte penger det første året, og først etter skatteoppgjøret får vite hvor mye som blir stipend. Ca. 15 500 kroner i måneden kan høres mye ut for en 19-åring, men når husleien har gått, er det ofte langt mindre igjen enn foreldrene tror.

Tallene er et regneeksempel for å vise størrelsesordenen, ikke en offisiell norm. Husleie varierer mest – sjekk prisene i studiebyen.

Eksemplet viser poenget: I en rimelig studieby går basislånet omtrent opp. I Oslo, Bergen eller Trondheim med privat leie kan studenten havne flere tusen kroner i minus hver måned – og da kommer ofte spørsmålet hjem til foreldrene.

Bør foreldre gi lommepenger til et barn som studerer?

Det finnes ingen plikt. Foreldres forsørgerplikt etter barneloven gjelder i utgangspunktet til barnet fyller 18 år, og kan forlenges hvis barnet fortsatt går i videregående skole. Når barnet begynner på høyere utdanning, er det Lånekassen som er det offentlige svaret på hvordan studiene skal finansieres.

Likevel velger mange foreldre å bidra, og det er det gode grunner til. Litt støtte kan gjøre at studenten slipper å jobbe så mye at studiene lider, at hun eller han ikke tyr til kredittkort eller forbrukslån når kontoen er tom, og at overgangen til voksenlivet blir mindre brå. Samtidig er det et poeng at studenten får kjenne på sin egen økonomi. De beste lærdommene om budsjett får man når pengene faktisk er begrenset – det er tross alt det hele den økonomiske oppdragelsen har forberedt.

Et godt kompromiss for mange er å bidra med noe forutsigbart og avgrenset, i stedet for å være en åpen bank studenten kan ringe til hver gang kontoen er tom.

Hvor mye er det vanlig å bidra med?

Det finnes ingen offisiell fasit, og det varierer enormt med familiens økonomi. Noen foreldre bidrar ikke med penger i det hele tatt, men tar matkassen når studenten er hjemme på besøk. Andre betaler hele husleien. Mellom disse ytterpunktene ser vi gjerne tre vanlige modeller:

• Et fast månedsbeløp, for eksempel 1 000–3 000 kroner, som fyller hullet mellom basislånet og et nøkternt budsjett.
• En bestemt post, for eksempel mobilabonnementet, kollektivkortet, forsikringen eller pensumbøkene ved semesterstart.
• En buffer for det uforutsette: tannlege, ødelagt laptop, depositum eller en flybillett hjem til jul.

Uansett modell er det lurt å bestemme beløpet ut fra hva familien faktisk har råd til over tid. En student skal ikke bli et økonomisk prosjekt som går ut over søsken eller foreldrenes egen pensjonssparing. Har dere flere barn, kan det være fint å tenke gjennom hva som er rettferdig – mye av det vi skriver om søsken og lommepenger gjelder også her.

Påvirker penger fra foreldrene lån og stipend fra Lånekassen?

Lånekassen ser på studentens egen inntekt og formue når lån skal gjøres om til stipend. For 2026 er inntektsgrensen 234 821 kroner for den som har støtte hele året, og formuesgrensen er 534 225 kroner for ugifte. Tjener studenten mer, eller har mer formue, reduseres stipendet gradvis.

Penger foreldre gir som gave, er ikke skattepliktig inntekt for studenten, og regnes derfor normalt ikke med i inntekten. Men penger som blir stående på studentens konto ved årsskiftet, teller med i formuen. Har dere satt inn store beløp – for eksempel en sparekonto fra barndommen, en arv eller penger til en framtidig bolig – kan det i verste fall gjøre at studenten passerer formuesgrensen. Sjekk alltid de gjeldende reglene hos Lånekassen før dere flytter større summer.

Det er også verdt å vite at studenter som bor hjemme hos foreldrene, ikke får gjort om lån til stipend for den perioden. Det kan bety at det lønner seg mer enn mange tror å flytte ut – eller at foreldrene bør tenke annerledes om støtten hvis studenten bor hjemme.

Fast beløp eller hjelp når det trengs?

Det er de samme vurderingene som da barnet var lite, bare med større beløp. Et fast beløp gir forutsigbarhet: studenten kan legge et budsjett, og dere slipper de ubehagelige telefonene. Hjelp ved behov gir mer kontroll, men lærer fort studenten at foreldrene er sikkerhetsnettet hver gang budsjettet sprekker.

Vi har skrevet mer om fordeler og ulemper i artikkelen om fast beløp eller penger ved behov. For studenter fungerer en kombinasjon ofte best: et lite fast beløp hver måned, og en avtale om at dere hjelper til med reelle uforutsette utgifter – ikke med utesteder og nye klær.

Hva bør studenten betale selv?

Hovedregelen bør være at studenten betaler det daglige selv: mat, mobilbruk, fritid og sosiale utgifter. Det er der de små valgene tas hver dag, og der man lærer mest av å måtte prioritere. Foreldrestøtte gjør mest nytte på de store, faste eller uforutsette postene.

Noen foreldre velger å betale husleien direkte til utleier. Det gir trygghet for at den viktigste regningen blir betalt, men tar også bort en viktig læring: Å sette av penger til husleie den første i hver måned er en av de mest grunnleggende vanene i voksenlivet. Et mellomstandpunkt er at dere overfører et bidrag til husleien, men at studenten selv betaler regningen.

Hvordan lager dere et studentbudsjett sammen?

Før studiestart er et budsjett det beste dere kan sette dere ned med sammen – ikke som kontroll, men som en realitetssjekk. Gå gjennom:

1. Inntekter: basislån, eventuelt stipend og lån fra andre ordninger, deltidsjobb, bidrag fra dere.
2. Faste utgifter: husleie, strøm, internett, mobil, transport, forsikring, semesteravgift.
3. Variable utgifter: mat, klær, hygiene, fritid, reiser hjem.
4. Buffer: et lite beløp hver måned til det uforutsette.

Husk at semesteravgiften og pensumbøkene kommer i august og januar, akkurat når utgiftene til innflytting også er store. Er du forelder og vil hjelpe til ett sted, er semesterstart ofte et godt tidspunkt. Prinsippene er de samme som i et budsjett for barn, bare med flere poster og større tall.

Bor studenten hjemme – skal hun eller han betale husleie?

Stadig flere studerer i hjembyen og bor hjemme de første årene. Da er det vanlig å spørre seg om studenten skal bidra til husholdningen. Mange familier lander på et moderat beløp, gjerne til mat og strøm, som en måte å øve på den kommende husleien uten at det blir urealistisk dyrt.

Husk at studenten som bor hjemme, ikke får gjort om lån til stipend for den perioden. Å kreve full markedsleie hjemme er derfor sjelden rimelig. Et alternativ noen familier bruker, er at studenten betaler et symbolsk beløp som foreldrene i hemmelighet sparer opp og gir tilbake som startkapital den dagen hun eller han flytter ut.

Når bør støtten trappes ned?

Det er fint å avtale en tidshorisont fra starten: for eksempel at dere bidrar gjennom bachelorgraden, eller i normert studietid. Da vet studenten hva hun eller han kan regne med, og dere unngår at støtten fortsetter av gammel vane i mange år.

Mange foreldre trapper ned i takt med at studenten får mer erfaring og en jobb ved siden av studiene. Les gjerne også når slutte med lommepenger – mye av det samme gjelder, selv om barnet nå er voksent. Og husk: Det viktigste dere kan gi en student, er ofte ikke penger, men kunnskap om hvordan man unngår dyr gjeld og bygger en buffer.

Hva hvis studenten kommer i økonomisk trøbbel?

Går studenten tom for penger, er det bedre at hun eller han ringer hjem enn at det blir et forbrukslån eller en betalingsutsettelse som vokser. Gjør det tydelig at det er lov å be om hjelp – og at dere heller vil ta en ærlig samtale om budsjettet enn å oppdage problemet etter at det har blitt inkasso.

Mange studiesteder har dessuten gratis økonomisk rådgivning gjennom studentsamskipnaden, og NAV har en egen gratis tjeneste for økonomisk rådgivning. Har studenten fått en deltidsjobb, er det også verdt å lese om deltidsjobb som student – både for å holde seg under inntektsgrensen og for å unngå jobbsvindel som retter seg mot nettopp studenter.