Når tenåringen får sin første jobb, er frikortet det viktigste skattebegrepet å forstå. Med frikort kan man tjene opptil 100 000 kroner i året uten å betale skatt, og ungdom fra 13 år får det automatisk. Her er hvordan frikortet fungerer, når man trenger skattekort i stedet, og hva foreldre bør hjelpe til med.
Frikort – kort fortalt
Beløpsgrense: 100 000 kroner i året uten skatt
Hvem får det: alle fra 13 år som forventes å tjene under grensen – automatisk
Under 13 år: inntil 10 000 kroner i året; arbeidsgiver må ha forhåndsgodkjenning fra Arbeidstilsynet, og en forelder bestiller frikort
Krav: man må bo i Norge hele året
Hva er et frikort?
Et frikort er et skattekort som sier at arbeidsgiveren ikke skal trekke skatt av lønnen, så lenge inntekten holder seg under en bestemt grense. Hvis du tjener 100 000 kroner eller mindre i løpet av året, skal du ikke betale skatt. Det betyr at hele lønnen går rett inn på kontoen.
For de fleste ungdommer med sommerjobb, avisrute eller noen timer i butikken i uka, er frikortet nok. Det er først når inntekten nærmer seg 100 000 kroner at det blir aktuelt med vanlig skattekort.
Fra hvilken alder får man frikort?
Hvis du er 13 år eller eldre, får du automatisk frikort fra Skatteetaten. Ungdommen trenger ikke bestille det selv, og arbeidsgiveren henter det elektronisk. Foreldre kan ikke bestille frikort på vegne av barn som er 13 år eller eldre – det er ungdommen selv som står oppført.
For barn under 13 år er reglene annerledes. De kan tjene inntil 10 000 kroner i året skattefritt, men arbeidsgiveren må først ha forhåndsgodkjenning fra Arbeidstilsynet, og en av foreldrene må bestille frikort eller skattekort. Det gjelder for eksempel barn som opptrer i film, teater eller reklame.
Hvor mye kan en 15-åring tjene uten å betale skatt?
Det samme som alle andre med frikort: opptil 100 000 kroner i året. Alderen spiller ingen rolle for beløpsgrensen så lenge man er 13 år eller eldre. Det som begrenser hvor mye en femtenåring faktisk kan tjene, er heller reglene for arbeidstid for ungdom og hvor mye tid det er ved siden av skolen.
Det er verdt å vite at frikortgrensen gjelder all lønn i løpet av kalenderåret, fra alle arbeidsgivere til sammen – også feriepenger som utbetales det året.
Hva skjer hvis ungdommen tjener mer enn 100 000 kroner?
Regner ungdommen med å tjene mer enn 100 000 kroner i løpet av året, skal hun eller han ha et vanlig skattekort i stedet for frikort. Da trekkes det skatt etter vanlige regler. Det kan gjøres hos Skatteetaten ved å endre skattekortet.
Har ungdommen frikort og tjener mer enn det beløpet som er oppgitt for en arbeidsgiver, må den arbeidsgiveren trekke 50 prosent skatt av lønnen. Det er en vanlig overraskelse for ungdom som har jobbet mye i sommerferien. Følg derfor med på inntekten utover året, og endre skattekortet i tide.
Hva er forskjellen på frikort og skattekort?
Begge er skattekort, men med ulike regler for trekk. Med frikort trekkes det ingen skatt så lenge du er under grensen. Med vanlig skattekort trekker arbeidsgiveren skatt av hver utbetaling etter en tabell eller prosentsats som Skatteetaten har beregnet ut fra forventet inntekt.
Ungdom som tjener over grensen, betaler som regel lite skatt sammenlignet med voksne i fulltidsjobb, fordi det finnes fradrag som gjør at de første kronene er skattefrie. Men det er viktig å ha riktig skattekort for å unngå restskatt året etter.
Har ungdom med flere jobber ett frikort?
Ja, ungdommen har ett frikort, men grensen fordeles mellom arbeidsgiverne. Hver arbeidsgiver ser bare sin egen lønn. Har ungdommen to eller tre jobber samtidig, er det lett å passere 100 000 kroner til sammen uten at noen av arbeidsgiverne trekker skatt – og da kan det komme restskatt.
Logg inn hos Skatteetaten sammen med ungdommen og se at fordelingen stemmer. Det tar fem minutter og kan spare dere for en ubehagelig overraskelse.
Må ungdom med frikort levere skattemelding?
Alle som har hatt inntekt, får en skattemelding. Har ungdommen bare hatt lønn under frikortgrensen, er det som regel lite å gjøre, men det er lurt å kontrollere at inntektene stemmer. Det er også en fin anledning til å vise ungdommen hvordan skattesystemet fungerer.
Gå gjennom skattemeldingen sammen den første gangen. Mange tenåringer synes det er spennende å se sin egen inntekt «på papiret».
Påvirker ungdommens inntekt barnetrygden?
Nei. Barnetrygden er ikke behovsprøvd og påvirkes ikke av hvor mye barnet eller ungdommen tjener. Foreldrene får barnetrygd til barnet fyller 18 år uansett. Vi har skrevet mer om barnetrygd og lommepenger i lommepenger og barnetrygd.
Hva bør ungdommen gjøre med pengene?
Første lønn er en fin anledning til å etablere gode vaner. Mange familier avtaler at en fast del spares, for eksempel en tredjedel eller halvparten. Har ungdommen inntekt over frikortgrensen og betaler skatt, kan BSU også være aktuelt – fradraget forutsetter nettopp at man betaler skatt. Les mer i BSU for barn og ungdom.
Vil du lese mer om det praktiske rundt den første jobben – arbeidsavtale, lønnsslipp og aldersgrenser – se ungdom og første jobb. Er ungdommen student, finner du mer i deltidsjobb som student.
Hvordan hjelper foreldre ungdommen med frikortet?
Foreldre kan ikke bestille frikort for ungdom over 13 år, men de kan hjelpe til. Logg inn hos Skatteetaten sammen med ungdommen når den første jobben starter, og se at frikortet er på plass. Hjelp også ungdommen å følge med på hvor mye som er tjent i løpet av året, særlig etter sommerjobben.
Lag gjerne en enkel oversikt i en notatapp: arbeidsgiver, måned og beløp. Nærmer summen seg 100 000 kroner, er det på tide å endre til vanlig skattekort. Det tar noen minutter og kan spare ungdommen for en ubehagelig restskatt.
Forbehold: Skatteregler og beløpsgrenser fastsettes av Stortinget og Skatteetaten og kan endres. Sjekk alltid gjeldende regler hos Skatteetaten. Dette er generell informasjon, ikke individuell skatterådgivning.