Fjorten år er midt i ungdomsskolen. Det sosiale livet tar mer plass, klær og utseende betyr mye, og for mange nærmer konfirmasjonen seg. Dette er et godt år for å gi ungdommen ansvar for en større del av egen pengebruk – og for å snakke om hva man gjør med store pengegaver.
Lommepenger 14 år – kort fortalt
Veiledende beløp: 350–450 kr i måneden (ca. 80–105 kr i uka)
Dekker typisk: kafé, kino og fritid med venner, noen klær, mobilbidrag og sparing
Viktigste læring dette året: å styre et klesbudsjett og planlegge store beløp, som konfirmasjonspenger
Hvor mye lommepenger bør en 14-åring få?
For en fjortenåring er 350–450 kroner i måneden et vanlig nivå, omtrent 80–105 kroner i uka. Det er midt i spennet for 13–15-åringer. Beløpet forutsetter at foreldrene fortsatt betaler det meste av klær, utstyr og fritidsaktiviteter.
Skal fjortenåringen ha ansvar for egne klær, er det vanlig å øke betydelig – gjerne med et eget klesbudsjett på noen hundrelapper i måneden i tillegg. Det er mer lærerikt enn at foreldrene kjøper klærne og ungdommen bare har «lommepenger til moro».
Bør en 14-åring ha eget klesbudsjett?
Mange familier innfører klesbudsjett rundt fjorten år, og det fungerer ofte godt. Ungdommen får et fast beløp i måneden, for eksempel 300–500 kroner, og må selv kjøpe klærne innenfor det. Dyre merkeklær må spares opp til, mens billigere klær gir rom for mer.
Avtal hva som er inkludert. Vinterjakke og sko er ofte foreldrenes ansvar, mens T-skjorter, hettegensere og tilbehør dekkes av budsjettet. Gi gjerne pengene i begynnelsen av sesongen, slik at det er rom for større kjøp.
Hva gjør vi med konfirmasjonspengene?
Konfirmasjonen kan gi ungdommen mer penger på én gang enn den noen gang har hatt. Snakk om pengene i god tid før dagen. Mange familier avtaler en fordeling, for eksempel at en del settes på sparekonto eller i fond, en del brukes på noe ungdommen ønsker seg, og en del kanskje gis bort.
Det viktigste er at det er ungdommens penger og ungdommens valg, innenfor rammer dere har blitt enige om. Les flere råd i bursdagspenger og gaver og om langsiktig sparing i fondssparing til barn.
Hvordan håndterer vi sosiale utgifter?
Fjortenåringer har ofte mange sosiale utgifter: kafé etter skolen, kino, klassefester og turer. Noen av disse kan være dyre. Avtal på forhånd hva lommepengene skal dekke, og hva foreldrene betaler. Mange familier dekker skolerelaterte ting som klassetur, mens ungdommen betaler kafé og kino selv.
Blir det mange store utgifter samtidig, kan dere gi et ekstra tilskudd – men gjør det til et unntak, ikke en regel.
Kan en 14-åring ha deltidsjobb?
Ja, lett arbeid er tillatt fra 13 år. Under 15 år må foreldrene gi skriftlig samtykke, og arbeidet må ikke gå ut over skolen. Mange fjortenåringer jobber som avisbud, i butikk noen timer eller som barnevakt. Inntekten er skattefri med frikort opptil 100 000 kroner i året.
En jobb gir både penger og erfaring. Se ungdom og første jobb og frikort for ungdom.
Hvordan lærer en 14-åring å planlegge store kjøp?
Fjortenåringen vil kanskje ha en ny mobil, en sykkel eller et dyrt par sko. Bruk det som en øvelse: Hvor mye koster det? Hvor mye kan ungdommen spare hver måned? Hvor lang tid tar det? Kanskje kan en del av konfirmasjonspengene brukes? Å lage en realistisk spareplan er en verdifull ferdighet.
Noen familier tilbyr å «matche» sparingen – for eksempel at foreldrene legger til 50 kroner for hver 100 kroner ungdommen sparer. Det motiverer og viser at sparing lønner seg.
Hva bør vi snakke med 14-åringen om?
Fjortenåringer er gamle nok til å forstå hvordan voksenøkonomi fungerer: lønn, skatt, husleie og strøm. Det er også en alder der svindel, spill med penger og «kjøp nå, betal senere» kan bli relevant. Snakk åpent om farene, og om at det alltid er lov å spørre.
Les mer i økonomisk oppdragelse og ungdom og gjeld.
Hvordan lærer 14-åringen om skatt og lønn?
Har fjortenåringen jobb, er det en perfekt anledning til å se på lønnsslippen sammen. Hva er timelønnen? Hvor mange timer er det betalt for? Er det trukket skatt? Med frikort skal det som regel ikke trekkes skatt så lenge den årlige inntekten er under 100 000 kroner. Feriepenger er også et nytt begrep for mange – de opptjenes i år og utbetales neste år.
Slike samtaler gjør voksenøkonomien konkret. En fjortenåring som forstår lønnsslippen sin, står mye sterkere når den første faste jobben kommer. Les mer om frikort og skattekort i frikort for ungdom.
Bør 14-åringen være med på å planlegge familiens ferie?
Fjortenåringer kan ha mange meninger om ferier, og det kan være lærerikt å la dem være med på planleggingen. Hva koster flybillettene? Hva koster en natt på hotell? Hvor mye bruker familien på mat i løpet av en uke? Gi gjerne ungdommen et eget feriebudsjett til aktiviteter og suvenirer, og la den selv styre det.
Det lærer ungdommen å planlegge, prioritere og forstå valuta. Mange tenåringer blir overrasket over hvor mye en ferie koster til sammen. Se tips i lommepenger på ferie.
Hvordan unngår 14-åringen å havne i gjeld?
Fjortenåringer kan ikke ta opp lån eller ha kredittkort, men det finnes andre måter å komme i gjeld på: lån fra venner, ubetalte mobilregninger, abonnement man har glemt og «kjøp nå, betal senere» på nett, der foreldrenes navn kanskje er brukt. Snakk om at gjeld er penger man allerede har brukt, og som må betales med framtidige lommepenger.
Har ungdommen lånt penger av venner, er det lurt å ordne opp raskt. Små summer kan skape store konflikter. Les mer i ungdom og gjeld.
Hva skjer når barnet fyller 15?
Ved 15 år blir Vipps-profilen en vanlig profil uten foreldrestyring, og mange begynner på videregående året etter. Se lommepenger 15 år, eller hele gruppen i lommepenger 13–15 år.