Bursdager, jul og høytider gir ofte barnet de største pengesummene det får – langt mer enn vanlige lommepenger. Nettopp derfor er pengegaver en gyllen anledning til å lære sparing, i stedet for at alt forsvinner i et raskt forbruk.
Bør bursdagspenger spares eller brukes?
Svaret er som regel «litt av begge deler». Det er en gave, og barnet bør få glede av den – men det er også en flott mulighet til å spare mot noe større. En vanlig og god løsning er at barnet får bruke en del med en gang, og setter resten til side.
Å tvinge fram full sparing av en gave kan oppleves urettferdig og skape motvilje. La heller barnet kjenne på gleden ved å bruke noe, samtidig som det erfarer hvor mye raskere et stort sparemål nås når en gave legges til. Balansen mellom å nyte nå og spare til senere er selve lærdommen.
Hva er en god «del-opp»-regel for gavepenger?
En enkel og rettferdig regel mange bruker, er å dele gavepengene på samme måte som lommepengene – for eksempel litt til bruk nå og resten til sparing. Noen bruker en «halv–halv»-regel for gaver: halvparten fri, halvparten spares. Velg det som passer barnets alder og temperament.
Det viktigste er at regelen er kjent på forhånd og forutsigbar, så det ikke blir en forhandling hver gang. Da vet barnet hva som gjelder, og gavepengene blir en naturlig anledning til å fylle på sparemålet. Bygg gjerne videre på «del i tre»-prinsippet fra budsjett for barn.
Hvordan unngår jeg at gavepengene bare forsvinner?
Den klassiske fellen er at en god slump gavepenger «renner ut» i mange småkjøp uten at barnet egentlig fikk noe det husker. Et godt mottrekk er å hjelpe barnet å sette gavepengene mot et konkret sparemål med en gang, før de blandes med resten.
For større beløp er det lurt å sette sparedelen rett på sparekontoen, så de ikke ligger fristende tilgjengelig. Det å «parkere» pengene trygt gjør det lettere å la dem stå, og barnet ser dem vokse i stedet for å forsvinne.
Bør jeg bestemme over gavepengene?
Gaven er barnets, så hovedregelen er at barnet bestemmer – innenfor de rammene dere har avtalt på forhånd. Å overstyre helt fjerner følelsen av eierskap og dermed mye av læringen. Din rolle er å veilede, foreslå sparing, og hjelpe med å sette mål – ikke å kontrollere hver krone.
For store summer (som konfirmasjonsgaver) kan det være rimelig med tydeligere rammer, særlig om en god del bør spares. Men selv da er det lurt å la barnet være med på beslutningen, så det forstår og aksepterer planen. Mer om de helt store gavene lenger ned.
Kan gavepenger bli en start på sparing eller investering?
Ja, og det er kanskje den fineste bruken av dem. En god gave kan bli starten på et sparemål, fylle opp sparekontoen, eller – for penger som skal stå i mange år – bli et første innskudd i fondssparing.
For litt eldre barn er en pengegave en perfekt anledning til å snakke om renters rente og hvordan penger kan vokse over tid. Slik blir gaven ikke bare et kjøp, men en leksjon i hvordan formue bygges.
Hva med pengegaver fra besteforeldre?
Besteforeldre gir ofte penger, og mange ønsker at de skal brukes på noe varig eller spares. Det kan være fint å snakke sammen i familien om hva slike gaver er ment til – noen besteforeldre sparer til og med fast til barnebarna over tid, noe som kan bli en betydelig sum.
Uansett er det en god vane å la i hvert fall en del av gavene fra besteforeldre gå til sparing. Det hedrer giverens intensjon, og det lærer barnet at gaver fra de eldste i familien kan bli til noe som varer. Snakk gjerne med barnet om takknemlighet samtidig – at man setter pris på både gaven og tanken bak.
Hva med konfirmasjonspenger og andre store gaver?
Konfirmasjon og runde dager kan gi barnet større beløp enn det noen gang har hatt. Da er det ekstra viktig med en plan. En vanlig tilnærming er at en del kan brukes på noe ungdommen ønsker seg, mens hoveddelen spares – gjerne langsiktig mot framtidige mål som førerkort, reise eller bolig.
Store gaver er en gyllen anledning til å introdusere mer langsiktig sparing og kanskje fond, eller for de eldste å starte BSU hvis de har egen inntekt. Sett dere ned sammen og legg en plan ungdommen er med på – det gir både eierskap og en verdifull samtale om framtid og penger.
Hvordan lærer gavepenger barnet om verdi og takknemlighet?
Pengegaver er en fin anledning til å snakke om mer enn bare sparing. Bruk øyeblikket til å minne barnet om hvor pengene kommer fra, og om å vise takknemlighet til den som ga – en takk, en telefon eller en tegning betyr mye for en giver. Det knytter penger til relasjoner og folkeskikk, ikke bare til forbruk.
Snakk også om verdien av pengene: hva de faktisk rekker til, og hvor lenge noen kanskje måtte jobbe for å gi en slik gave. Det gjør at barnet setter mer pris på gaven, og at det tenker seg litt mer om før det bruker den. Slik blir gavepenger en leksjon i både økonomi og takknemlighet på én gang.
Hva med gavekort og ting i stedet for penger?
Barn får ofte gavekort eller ting i tillegg til penger. Gavekort kan være en grei mellomting – de er mer konkrete enn penger og «tvinger» et valg innenfor en ramme, men de kan ikke spares like fleksibelt. Hjelp barnet å bruke gavekort bevisst, så de ikke blir liggende og gå ut på dato.
Får barnet mange ting det egentlig ikke ønsker seg, kan det være en anledning til å snakke om at man ikke trenger alt – og at penger gir frihet til å velge selv. Noen familier lar barnet bytte eller selge ting det ikke vil ha, og legge pengene til sparemålet. Det lærer barnet at verdier kan forvaltes aktivt, ikke bare samles opp.
Tips: Avtal «gaveregelen» på forhånd – for eksempel at en fast andel av alle pengegaver spares. Da slipper dere diskusjonen hver bursdag, og sparingen får et jevnt påfyll.